Noen ganger har man flaks

Kose seg i lyngen med alle skogens dufter og lyder.
Kose seg i lyngen med alle skogens dufter og lyder.

Fridag. Sol. Mild temperatur og nesten ingen vind i blåsebyen. Det er ikke akkurat noe å klage over at fridagen klaffer med det gode været. Så den firbeinte og jeg tok beina fatt, og ingen av oss klaget det grann. Da vi fant et fint sted i lyngen, med tydelige spor av elg like i nærheten, var han svært fornøyd med å få hvile litt og utforske nærområdet. Det kan jo hende elgen kommer tilbake, ikke sant?

Jeg gleder meg til snøen smelter der borte...
Jeg gleder meg til snøen smelter der borte…

Vi gikk ikke så langt hjemmefra. Trengte ikke det, bare et lite stykke unna er langt nok bort i massevis. I vest så vi helt til Værøya, i nord raget Møysalen et hode over alle andre, i øst lå Sulisfjellene bleke i sollyset og i sør de evig kjære Børvasstindan. Hva mer kan man forlange?

Advertisements

2 thoughts on “Noen ganger har man flaks

  1. Åh, jeg vet hvordan du har det. Litt, i alle fall. Da jeg bodde utenlands, hadde jeg det sånn hver gang jeg leste og bladde i bloggen til Bridgehill. Det var direkte ‘gondt’ – godt og vondt på en gang!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s