Utelivet tar av

En pust underveis gjør godt
En pust underveis gjør godt

Snøen er borte, marka er tørrere og både joggesko og fjellsko får kjørt seg. Det har vært lyst hele døgnet noen uker, selv om det ikke er midnattssol riktig enda, og en stadig økende del av fritida tilbringes utendørs. Den firbeinte og jeg er godt i gang med årets turorienteringsposter, og det går så raskt unna at jeg må ‘spare’ noen av postene for at de skal vare litt lenger. Vi finner nye rasteplasser med god utsikt, vi finner drikkeplasser og bekker, vi finner hvitveis og elgbæsj og fuglereir med egg. Det er ikke lenger fristende å være inne når det er så fint ute. Synd man må jobbe innimellom, egentlig.

I helga blir det et avbrekk. Den firbeinte er på feriekoloni i dalstroka innafor, mens den tobeinte utfører plikter som følger med det å ha verv. Å ha verv er alltid tosidig, syns jeg. Det ene er det som man liker, og som er grunnen til at man er villig til å gå inn i ting. Det er de tingene man får energi av å holde på med, de tingene som gir motivasjon og innsatslyst. Det andre er det som følger med, enten man vil eller ikke, fordi det er en del av rollen/oppgaven. Helga er mer av sistnevnte type, men det blir nok bra, det også.

Plikt eller lyst? Usikker på hva de ville svart.
Plikt eller lyst? Usikker på hva de ville svart.

Heldigvis er det ikke kvantumsbegrensninger på naturopplevelser. Om man har ti dager eller ti minutter til rådighet, finnes det alltid et sted å utforske og nyte så lenge man kan. Heldigvis.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s