En kveld i paradis

Noen ganger har man mer flaks enn man fortjener. Lite visste vi da vi satt i november og laget planer at denne tirsdagskvelden skulle bli fylt av strålende vær og speilblank fjord. Vi håpte, men man har aldri noen garanti med nordnorsk mai-vær. Det skulle vise seg at vi var heldige.

Vi var ikke de eneste på fjorden denne kvelden.
Vi var ikke de eneste på fjorden denne kvelden.

Hver tirsdag ettermiddag har Bodø Seilforening regatta. Med startskudd klokka 18 er det som regel en drøss båter som freser ut fra startpunktet rett utenfor moloen i byen, og så har de forskjellig rute fra uke til uke. Hele sommeren holder de på, og det er et fantastisk skue. Da vi dro ut med vår båt, som er av en helt annen sort, var regattaseilerne på vei tilbake mot mål. Her er de knipsa på vår babord side.

IMG_9108
Lettmatrosen inspiserer innseilinga.

Den firbeinte er som regel med når jeg foretar meg noe morsomt, og tirsdagskvelden var ikke noe unntak. Han koser seg i båt og har vært båtvant hele livet, fra han som 9 uker gammel valp var med på kanotur på Beiarfjellet. Kano, hurtigruta eller noe imellom – han koser seg. Og når han oppdager at det er kjente og kjære folk som venter innerst i bukta, blir han så utålmodig at han nesten hopper over ripa og svømmer i land…

IMG_9113
Paradisbukta, baby!

Alle skjærgårdssteder har ei bukt eller flere som kalles for Paradisbukta. Så også Bodø. Paradisbukta ligger ytterst mot vest på Store Hjertøya rett utenfor byen. Det er to strender der, ei der vi holdt til og ei til venstre for skjæret i du ser i venstre bildekant. På øya er det flere strender, og når været er som nå, er det alltid ei strand med solskinn på. Vi var hele 15 stykker på grilltur, og vi kunne ikke bedt om bedre forhold.

IMG_9117
Damer på topptur

Mens noen ordnet med bål, griller og mat, valgte andre å gå på topptur så lenge. Øya er ikke større enn at man kan gå både til toppen og rundt omkring uten å anstrenge seg for mye eller bli borte for lenge. Store Hjertøya er populær blant båtfolk, og man kommer ikke hit uten med privat båt. Det går ingen hurtigbåt eller annen rutetransport hit, men en gang i tida bodde det folk på østsida av øya, etter hva jeg har latt meg fortelle. Man kan fortsatt se ruinene etter et hus. Jeg tipper de hadde sauer, for beitet er godt.

IMG_9147
Andersen i solnedgang

Etter en lang og strålende kveld i ypperlig selskap ble jeg og et par til satt av nær Breivika, hvor bilen sto. Sola skinner hele døgnet nå, her var klokka ca 22. Det er vanskelig å finne motivasjon til å legge seg når man har god utsikt, og det er vanskelig å motivere kroppen til å sove nok når den helst vil våkne i grålysninga. Men hva gjør vel det? Det er jo sommer…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s