Mjelle. Alltid Mjelle.

Mannen og havet. Og stranda og fjellet.
Mannen og havet. Og stranda og fjellet.

Jeg skal forsøke å ikke sitere Terje Nilsen sin sang om Mjelle. Det har jeg gjort noen ganger før på denne bloggen. Kanskje kan jeg heller si noe om hvordan man aldri blir ferdig med Mjelle, hvordan man alltid lengter tilbake når man først har vært der. Lilla sand, høye fjell som rager over stranda, evigheten som speiler seg i horisontlinja når du vet at langt der borte er Amerika … Mjelle har alltid noe å by på, noe som er nytt, noe som er fint, noe som preger deg. Alltid tilbake til Mjelle.

IMG_9176
Små og fine rullesteiner

Det er sandstrand på Mjelle, lilla sand. Men i sanda finner du også små rullesteiner, skjell og tang som har blitt kastet på land med bølgene og vinden en eller annen gang. Jeg har noen ganger lurt på å ta med meg steiner hjem fra Mjelle for å ha i hus eller hage, men … det føles på et vis litt fattigslig; det kan aldri bli det samme som å være  der. Minner er ikke alltid nok. Så jeg har latt være.

Men jeg tenker ofte på min bestemor, som samlet med seg steiner når hun var rundt omkring og reiste. På hver stein skrev hun stedsnavn og dato. Slik kunne hun på sine eldre dager sitte hjemme med en skål steiner og minnes folk og opplevelser tidligere i livet hver gang hun plukka en ny stein opp av bollen de lå i. Kanskje er det noe å tenke på. Etterhvert.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s