Barndommens sommer

Du och jag, grabben. Du och jag.
Du och jag, grabben. Du och jag.

Det er noen ting som hører med til en lykkelig barndom, tenker jeg. Den ene tingen er voksenkontakt med andre voksne enn foreldrene, og uten at de nødvendigvis er tilstede. Da formes man litt mer med egen identitet og som noe annet enn bare ‘barnet til…’, og det har en egen verdi. Særlig når man er barn. Derfor vet jeg at de tre guttene jeg hadde med på hyttetur nå nettopp, vil huske den turen i lang tid. At eldstemann fikk en peptalk med hunden, trekker absolutt ikke ned. For å si det sånn.

IMG_9438
Jakten på rumpetrollene

Først trodde de det var små fisk, så fikk de vite at det var babyfrosker. De små sorte prikkene med hale som svømte i vannkanten, ble populære mål for små guttehender. Guttene klarte å ikke ramle i vannet, tross iver og engasjement. Det var både de og jeg fornøyd med, tror jeg.

IMG_9445
Rumpetroll!

– Æ fanga en! Æ klarte det, æ har fanga en med hendern! Begeistringsropene ljomet i marka da minstemann klarte å være raskere enn rumpetrollet da det gjaldt. Meterne mellom ham og meg ble raskt tilbakelagt og småkalde guttehender åpnet seg yderst forsiktig. Der lå det, rumpetrollet. Om vi kunne ta det med oss hjem? Jeg forklarte at de dør raskt når de ikke får være i vann. Guttungen snudde på hælen og løp ned til vannkanten igjen. Ømme hjerter banker hardt, også for rumpetroll.

IMG_9449
Lørdagslunsjforberedelser

All mat må ikke lages på kjøkkenet eller inntas der. Ei heller må alle pølser grilles på spyd. Har man glemt kniven man skulle spikke med, kan man fint legge ei rist over bålet og grille pølsene på den måten. Heldigvis. I vedboden til hytta hang ei rist som åpenbart var ment og brukt til det formålet, og vi lot oss ikke be to ganger.

IMG_9458
Ingen e så god som du da…

Jeg har alltid elsket hunder, helt siden jeg var 4-5 år og venner av familien min hadde en newfoundlander ved navn Brutus som ofte kom på besøk. Vi fikk aldri lov til å ha hund selv, og i voksen alder var det et nøye overveid valg da jeg flyttet nordover igjen og valgte å få meg hund. Heldigvis er han like glad i barn som det Brutus en gang var. Guttene på hytteturen var med den dagen for fire år siden da jeg henta hunden fra oppdretteren, og siden da har de alltid betraktet ham som ‘litt sin’ også. Det unner jeg dem.

Hytteturen vi var på, var noe ungene hadde fått i gavekort fra meg sist jul. Det var poppis, og fint å få gjennomført. Jeg har allerede planer klare for neste tur med samme gjeng – og jeg vet de vil kose seg der også.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s