Når alt stemmer i Saltstraumen

Kveldsfisking i Saltstraumen er ikke ensomt
Kveldsfisking i Saltstraumen er ikke ensomt

Hun har bodd her i flere år, men har nesten aldri vært i Saltstraumen. Det er en halvtime fra byen, og hun har knapt kjørt gjennom Saltstraumen og stoppa èn gang, sammen med noen andre. Det er ikke akkurat skammelig. Det er mer trist. Da hun uttrykte ønske om å forsøke seg på fisking i Saltstraumen en sommerkveld, var jeg derfor ikke sen å be. Da vi kom frem, var vi langt fra alene.

IMG_9612
Veldig nysgjerrige – men de klarte å ikke forsøke å stjele…

Vi hadde planlagt tidspunktet et par dager på forhånd, og et par venner ble med. I tillegg var det sommer og finvær. Det betyr at man aldri er alene ved Saltstraumen, ikke på sånne tidspunkter. En storfamilie var der da vi kom, og flere kom etter oss, men med litt hensyn og høflighet er det rom for mange uten at det blir for tett. At omgivelsene liker hundene jeg hadde med, er ren bonus.

IMG_9626
Gutta på tur!

Storfamilien som holdt til der vi var, var en studie i harmoni og fellesskap. De bytta på å fiske, sløye, agne, sitte … og bare kose seg. Alle gikk overens og var glade, rett og slett. Kanskje det er sommeren som gjør det? Disse to gutta fant ut at de fikk veldig fin oversikt over alt som skjedde i nærheten når de satte seg på taket av gapahuken. De satt i minst to minutter før de var overalt rundtomkring igjen.

IMG_9641
Ikke bare fisking

Det var ikke alle som var like interessert i fiskinga, men hva gjør vel det? Denne dama hadde en mann som fiska kontinuerlig og uten opphør. Han dro en hel del småsei og hadde åpenbart gjort det før. Selv satt hun med ei bok i fanget, ei bok hun tidvis lot ligge i fanget mens blikket vandret rundt omkring over omgivelsen. Ørene fulgte åpenbart godt med på det som skjedde i nærheten, og det ble noen hyggelige replikkvekslinger dann og vann. Alt er så enkelt og vennlig når det er sommer og varmt og lyst.

IMG_9667
Karoline i midnattsol

Vi kom dit sent, men klokka spiller knapt noen rolle når man er ute på kvelder som denne. Ingen av oss skulle noe neste morgen. Vi bytta på å fiske, men hun fiska klart mest – kanskje i kompaniskap med en av de andre i vårt følge. Straumen kom inn; det gikk mot flo. Virvlene, de grønnhvitbrusende kjelene som oppstår hele tida når straumen beveger seg, hadde ei vanvittig fart. Kastet du mot venstre, tok det tre sekunder før sluken din var 40 meter til høyre for deg. Men fisk? Det ble det. Heldigvis.

IMG_9687
To av fire på en åker

Da vi skulle dra, var Karoline klar for en liten avstikker på hjemveien. Så jeg tok henne med på en fordekt elgsafari. Mens vi kjørte utover Straumøya, fortalte jeg henne om hvordan vi alltid  ser elg der. Alltid, hvis man bare vet å velge sitt tidspunkt. Hun hørte småbegeistret på mens vi dro utover. Vi så ikke et dyr, knapt ei katt. Etterhvert snudde vi bilen og kjørte tilbake samme vei. Da hadde de kommet frem. Fire elger på denne åkeren, en lenger bort, og en da vi hadde kommet oss over på Godøya. To rever så vi også, en i veikanten og en i fjæra på Ilstad, da vi hadde kommet oss på fastlandet igjen.

Det er ikke rart vi begge syns natta var magisk. Heller ikke rart at hundene sov som steiner da vi først kom hjem igjen.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s