SALT på Sandhornøya

 

Den største hjella i prosjektet SALT på Sandviksanden på Sandhornøya
Den største hjella i prosjektet SALT på Sandviksanden på Sandhornøya

SALT er et kunstprosjekt som snart starter på Sandhornøya utenfor Bodø. Der skal prosjektet være i et år før det beveger seg videre til Nuuk på Grønland, Bolungarvik på Island, Torshavn på Færøyene, Aberdeen i Skottland og til sist Arkhangelsk i Russland. Konseptet tar utgangspunkt i en etterligning av ei tradisjonell fiskehjell, og det handler mye om at fiskehjellene skal danne utgangspunkt for musikk, utstillinger, kultur – og overnattinger! Prosjektet springer ut av erfaringer gjort under Lofoten International Art Festival i 2010.

Overnattings-installasjoner på stranda
Overnattings-installasjoner på stranda

Da jeg og min reisefelle var der, var ting naturlig nok ikke ferdige. I enden av stranda står flere små byggverk, alle forskjellige fra hverandre, og disse er visst ment å skulle leies ut og brukes til overnatting. Det bakerste av disse to byggene har f.eks. ei bålgrue inni og madrasser på gulvet. Et annet bygg minnet meg om en mini-utgave av Hamsunsenteret på Hamarøy. Der var også noen små, mørkebrune bygg på styltebein. De minnet mest av alt om hundehus, men hva vet jeg? Kanskje de skal bli galleri?

Langhjella
Langhjella

Det ligner på ei fiskehjell, men er ikke det. Ei fiskehjell er laget av runde stokker, denne er laget av firkanta, tjukke planker. Ellers har de, naturlig nok, noe til felles. Ikke minst det at de inviterer til klatring – jeg så voksne folk som klatret på denne, på samme måte som jeg selv i sin tid klatret til topps på ei fiskehjell i Hovden i Vesterålen. Selvfølgelig var det også turister (inkludert oss!) som fotograferte fra ulike vinkler. Hvorvidt denne fiskehjellen skal brukes som lokale for konserter og utstillinger, eller om den bare skal stå der som ‘konseptuelt nøkkelpunkt’, vet jeg ikke.

Ramme? Benk?Tankevekker? Bruksgjenstand?
Ramme? Benk? Tankevekker? Bruksgjenstand?

Det er mange byggverk i SALT-prosjektet. Heldigvis er stranda så lang og stor at det ikke blir for tett eller dominerende, det er luft mellom dem. Verket over her brukte jeg og min reisefelle til å tørke vått badetøy, rett og slett. Vi snakket mye om hva som var eller er poenget med prosjektet. Hvorfor bruker noen masse ressurser på dette, og hva er det de vil oppnå? Jeg skal innrømme at vi hadde våre tvil om vi egentlig syns det hadde noe for seg, men samtidig tar vi høyde for at det ikke var ferdig da vi var der – og at vi visste lite om hva som skal komme. Jeg ser potensialet for hva det KAN bli, men … jeg vet lite om hva som er tenkt og hvordan det vil bli når det er åpnet. Alt jeg vet er at det nomadiske, det sesongpregete, det å ikke sette varige avtrykk er en viktig del av det hele. Når prosjektet har stått her et år, blir alt flyttet videre til neste sted. Det flyktige møter det evige.

Overnatte her, kanskje?
Overnatte her, kanskje?

Følelsen jeg hadde da vi kom dit og gikk rundt, var av … jeg vet ikke, jeg savnet litt å forstå hvem dette prosjektet er myntet på. Er det myntet på lokalbefolkninga? På kunstnere og kunstmiljøet, hvis det finnes noe sånt, lokalt eller nasjonalt? Er det beregna å skulle tiltrekke seg kuriositets-søkende globale turister? Hva er vitsen, rett og slett, hva er poenget med dette? Svaret har jeg ikke, ikke enda. Men mens jeg innledningsvis gikk med følelsen av at dette egentlig var overflødig bruk av ressurser, merka jeg at den følelsen endra seg ettersom dagen gikk og vi kom tilbake til stranda. Vi var på stranda for å bade og spise sen middag, tilberedt på bål, men vi gjorde det omgitt av flere av konstruksjonene som inngår i SALT. Der skal være sauna, galleri, konsertlokale og mye mer. Langsomt begynte jeg å se for meg noe av hva dette kan bli til og være – det korte året det står her.

IMG_9878
SALT vises, men dominerer heldigvis ikke stranda.

Jeg kom til at SALT på sett og vis skaper to motstridende følelser i meg. Det ene er fascinasjon over hva som kan oppstå her når prosjektet er i gang, når det blir konserter, utstillinger og opplevelser som gir mange inntrykk. Det andre er en form for fremmedgjøring – naturen i seg selv er så mektig at SALT-prosjektet oppleves litt pretensiøst og overflødig, rett og slett. Det flyktige (SALT) møter det evige (naturen her), skrev jeg lenger opp. Foreløpig faller det flyktige gjennom, i min opplevelse, men jeg vet at det fort kan forandre seg når prosjektet er i gang og jeg blir bedre kjent med det.

Det tror jeg egentlig er bra. Det betyr at jeg må tilbake.

Advertisements

2 thoughts on “SALT på Sandhornøya

  1. Takk! Jeg tror det vil komme en oppdatering eller oppfølging av noe slag etterhvert. Vil gjerne oppleve noe der på vinterstid, eller kanskje også høsten… 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s