Dagstur i Åselidalen

På vei mot det forjettede land
På vei mot det forjettede land

Når sommardagen ligg utover landet … er det fint å utnytte dagen til å dra på tur, hvis det ellers passer seg sånn. Denne dagen hadde vi bestemt oss for å dra på dagstur innover Åselidalen, for der hadde venninna ikke vært før. Åselidalen er et eldorado som er veldig lett tilgjengelig, selv med offentlig kommunikasjon. Vi hadde dog bil. Og hunder.

IMG_9955
Utsikt nordover fra området mellom Øvre og Nedre Åselivann

Det finnes DNT-merket sti gjennom Åselidalen. Litt sør for Saltstraumen finnes en parkeringsplass nær en sving, og der starter (eller slutter) løypa gjennom Åselidalen. Man kan fint parkere her og følge merket sti innover dalen, eller man kan gå utenom stien og ta seg frem dit man helst vil. Rett til venstre for stien ser man ganske raskt Nedre Åselivatn, som byr på både fine badesteder, teltplasser og fiskesteder. Det er ligger knapt ei hytte ved vannet, så som fotturist har man masse plass å boltre seg på.

IMG_9961
Bål på steingrunn gir ikke skogbrann. Heldigvis.

Planen vår var opprinnelig å gå til inner-enden av Øvre Åselivatn, som med sine 161 m.o.h. ligger nesten 130 meter høyere enn sin nabo. Der er det både bjørkeskog, strand og fine telt- og rasteplasser. Fra hovedveien/parkeringsplassen tar det ca halvannen time i komfortabelt tempo å tilbakelegge den strekninga. Vi så imidlertid underveis at det var veldig krevende for hundene med varmen, så vi ble enige om å ta pause mellom de to vannene i stedet. I den nordlige enden av Øvre Åselivatn, som er der man treffer på vannet når man kommer denne veien, er det en nydelig rasteplass og også fin teltgrunn. Imidlertid er det endel trafikk av folk forbi der, siden stien går rett forbi. Derfor valgte vi å bøye av stien og finne vårt ‘eget’ sted på litt avstand. Det skulle vi ikke angre på.

IMG_9968
Utsikta videre innover Åselidalen, dvs mot sør. Elva renner mellom Øvre og Nedre Åselivatn, og litt lenger opp er det ei skikkelig bru for å krysse elva.

Rett ved en kulp hvor vi kunne vasse og hente vann, slo vi leir. Hundene fikk skygge fra et par fjellbjørker, berget ga trygt underlag for bålet, og lyngen ga gode dufter i nesen når vi la oss ned og gjorde absolutt ingenting. Det gjorde vi ganske lenge. Hadde vi fortsatt langs løypa innover, ville vi etterhvert gått endel oppover og til slutt kommet over til Lurfjellhytta. Det er 12 km fra veien til Lurfjellhytta. Det er fire år siden jeg blogget om turen i motsatt retning – og under litt andre værforhold. Denne dagen var vi bare på dagstur, og da var det greit med kortere avstander og mer kos underveis.

Du skal ikke se bort fra at det gjentas.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s