Sove. Så søndagstur.

Etter at jeg byttet fra turnusjobbing til en jobb med ordinære arbeidstider, er det få ting som har gledet meg mer enn helgene. Fortsatt blir jeg strålende glad innvendig hver gang jeg oppdager at jeg ikke skal jobbe til helga – jeg skal ha fri. Denne helga passet jeg hunden til ei venninne, og det var meldt strålende vær. Derfor var det kanskje ingen overraskelse at mye av tida med dagslys gikk med til å være på tur.

Opp bergene i rolig fart og godt selskap.
Opp bergene i rolig fart og godt selskap.

Etter å ha ranglet veldig utover lørdagsnatta (heia, netflix!) ble det en sen morgen søndag. Hundene var våkne før meg, men maste heldigvis ikke noe særlig. Da jeg sto opp, var lyset forlengst på plass, og det var mer enn veldig fristende å legge turen til Kvalvika. Der kan hundene som regel løpe løse, området er stort og relativt oversiktlig, og ikke minst: Utsikta er formidabel! At vinden var spak, gjorde heller ikke noe.

IMG_0300
Telen har festa grepet og myrene er frosne. Men hundene finner vann her og der likevel.

Selv om vi ikke har noe særlig snø, merkes det likevel at vinteren er i anmarsj. Bakken er ganske hard, og det er tydelig at telen har festa grepet. Mange steder er myrene frosne, og det samme er halvgjørmete stier. Det gjør at det er nydelig og tørt å gå, samtidig som det er litt vann her og der for hundene. De koste seg stort med å snuse og løpe overalt, på stier, berg, myrer og over tuer og lyng. Da de hadde løpt seg gode og varme, var de heller ikke fremmed for å legge seg på rygg i lyngen og klø ryggen litt mot bakken. Så var det på’n igjen med nye spillopper!

Leah ved toppvarden
Leah ved toppvarden

Jeg er ikke noe toppturmenneske, men akkurat denne toppen var høyst overkommelig. Den ligger bare 126 meter over havet, men når man tar bildet fra denne vinkelen, ser det unektelig litt mer imponerende ut. Bildet er tatt mot nord, og du ser Mjellefjellene, Kjerringøy og utover mot Steigen i det fjerne. På venstre side av varden ligger Vestfjorden. Det er litt småbratt terreng oppover mot toppen, men akkurat øverst på fjellet er det ganske stort og flatt/småkupert terreng. Perfekt på en søndag.

Emre sjekker innseilinga
Emre sjekker innseilinga

Mot vest kunne man fortsatt skimte det ytterste av Moskenesøya (Lofoten) bak Landegode, men Mosken og Værøya var skjult. Hurtigruta kom inn fra sør mens vi var på fjellet. Vakkert å se det store skipet gli sakte inn mot havna og etterhvert blåse sine tuuuut-tut-tuuut for å si at den er ankommet. Ikke lenger etter at skipet har lagt til kai kan man se tre små prikker frese bortover fjorden med ei hvit stripe bak seg. Det er rib-båter som tar hurtigrute-turister med seg til Saltstraumen mens skipet ligger inne. En dag skal jeg også komme meg på rib-tur til Saltstraumen!

Sola karer seg opp noen dager til.
Sola karer seg opp noen dager til.

I Bodø har vi formelt sett ikke mørketid, siden sola alltid er over horisonten sett herfra. Imidlertid har vi høye fjell mot sør, og derfor får vi i praksis mørketid den perioden når sola ikke greier å komme seg over fjelltoppene. Foreløpig klarer hun det, med litt klaring, men mot slutten av måneden vil det langsomt bli mindre sol å se før hun til slutt forsvinner helt bak Børvasstindan og de andre fjellene. Dagslys får vi, men ikke synet av solskiva.

Enn så lenge kan vi imidlertid gjøre som jeg gjorde denne søndagen – nyte hver time med dagslys og solskinn så langt det er mulig. Når nettene blir lange og kulda setter inn, kan dagene likevel bli ganske bra. Heldigvis.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s