Jeg vet ikke hvor gammel jeg var da jeg fikk denne gaven fra tante Aasta. Kanskje 20, omtrent i den tida jeg flytta hjemmefra mer eller mindre for godt? Uansett hvor jeg har bodd i verden, har jeg hatt den med meg og hengende på veggen. Så også der jeg bor nå. På en stift i kjøkkenveggen henger den blåmalte epleforma trebiten som tante har malt med blomster – og oppskrifta på grove brød.
Oppskrifta er enkel nok. Det beste er å variere den litt fra gang til gang likevel. Jeg har som regel i litt mer væske enn oppskrifta tilsier, og liker å bruke fersk gjær i stedet for tørrgjær. Som regel har jeg i en god dose linfrø også, og kanskje solsikkekjerner eller knuste valnøtter. En gang hadde jeg tørka frukt i terningbiter oppi. Det varierer. Men denne grunnoppskrifta har blitt noe av det kjæreste jeg har og driver med på kjøkkenet. Og hver gang jeg baker, tenker jeg på tante.
Når brødene er avkjølt, deler jeg dem i to og fryser tre av fire halvparter. Den siste er så fersk at den forsvinner ganske fort – et par brødmåltider, så er skivene borte. Gjerne med nugatti, hvis jeg skal være ærlig, når de er ferske. Jeg har ikke vokst fra å elske nugatti på brødskiva mi.
Nå gleder jeg meg til frokost i morgen.
