Juleposten

Helt siden jeg var barn, har juleposten vært en av tradisjonene jeg har satt størst pris på. Det å lese kort eller brev fra venner, familie og kjente i inn- og utland har vært en stor del av tradisjonen for meg. Hver gang når jeg kommer hjem til foreldrene mine for å feire jul, for eksempel, må jeg ha ei lita stund der jeg sitter med beina høyt og leser gjennom juleposten de har mottatt.

Før om årene var det den måten man hadde å oppdatere seg om folks liv og levnet på, på godt og vondt. Nå har sosiale medier og til en viss grad mobilteknologien bidratt til at mulighetene for å holde seg oppdatert, er bedre enn før. Men likevel – jeg gir ikke slipp på min store kjærlighet til julepost. Alt av julebrev og -kort oppbevares i julepostholderen min, og også epostbrev skrives ut og legges der.

Julepostholderen er den samme fra år til år. Den er sydd av mamma.
Julepostholderen er den samme fra år til år. Den er sydd av mamma.

Denne julepostholderen har jeg hatt i mange år, kanskje 10 eller mer. Hvert år fylles den langsomt av brev, bilder og epostutskrifter. Når jula er over og den pakkes bort, lar jeg årets post ligge i den frem til neste gang jeg tar den frem, sånn at jeg da kan friske opp hukommelsen før de nye hilsnene ankommer. Det er like kos hver gang, jeg kan ikke noe for det.

Julebrevet fra meg til mine kjente og kjære er ferdigskrevet og klart til utskrift. Med åtte bilder fra året som har gått, noe fellestekst og litt rom for individuell påtegning vil det forhåpentligvis bidra til glede og julestemning hos folk jeg er glad i, enten de er familie eller venner, i både inn- og utland.

Det virker som om det er en tendens til å ironisere over julepost og at mange kommer med en ‘perfekt’ fremstilling av livet – i strid med virkeligheten. Sånn er ikke min julepost. En kjapp gjennomgang av egen og andres julebrev fra i fjor forteller om glade dager og store opplevelser, men også om død, sykdom og vanskelige tider. Kanskje jeg er heldig med ‘mine folk’. Jeg liker å tro det.

Det er tjue dager til jul, og jeg er mer enn klar for dagene som gjenstår.

Advertisements

4 thoughts on “Juleposten

  1. Hei. Jeg er gift med Hans Øivind Bakkejord. Oldebarn av Petter Pedersen Bakkejord. Spennende lesning på bloggen din:-) . Mvh Anita Bakkejord

  2. Så morsomt! Da er nok jeg og din mann i slekt, men jeg må sjekke slektsboka for å finne ut eksakt hvordan. Jeg har oversikt over slektslinjene etter ham, så kanskje d u kunne si hvem som f.eks. er din manns bestefar eller far? (Kanskje han vil ha kopi av boka?)

  3. Hans far heter Torstein Kristian Berg Bakkejord, han gikk bort i 2007. Faren til Torstein het Laurits Normann Bakkejord, tror han døde i 1989. Hadde vært artig med kopi av boka:-). God jul:-) Mvh Anita Bakkejord

  4. Hei igjen, og godt nytt år! Nå har jeg sjekka boka mi. Din mann er firmenning til min mor (f. 1952), har jeg funnet ut! Både din mann, din svigerfar og hans far og forfedre er omtalt i boka 🙂

    Slektsboka tar utgangspunkt i stamtavle opp- og nedover for Bertheus Normann, som var min tippoldefar. Han hadde en bror, Petter Martinius, som var oldefar til din mann. Jeg ser at jeg har din epostadresse, så jeg skal ta kontakt så dere kan få en kopi av boka!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s