Abdulrazak Gurnah: The Last Gift

Du vet du har gode venner når du får bøker til jul. Ikke bare vilkårlige bøker, men bøker du faktisk har ønsket deg og som de har giddet å sjekke Amazon for å se at du vil ha.

Boka jeg fikk
Boka jeg fikk

Ei av mine gode venninner ga meg denne boka til jul; The Last Gift av Abdulrazak Gurnah. Gurnah oppdaga jeg mens jeg studerte i England for flere år siden. Jeg så en mann som gikk over campus en morgen, og jeg tenkte umiddelbart at han så ut som en mann som var full av historier. Senere endte jeg opp i et møte hvor han var en av deltakerne rundt bordet, og da fikk jeg spurt meg frem til hvem han var. Det viste seg at han var professor på engelskavdelinga, og at han indeed  var forfatter. Dermed var det bare å benke seg og lese av hjertens lyst.

Boka jeg fikk til jul er den fjerde boka av ham som jeg leser. Den er nydelig! Historien kretser rundt Abbas, en godt voksen mann, og familien hans. Abbas kommer opprinnelig fra Zanzibar, men bor nå i England og har gjort det i mange år. Boka følger både hans nåtid (hvor han får slag og blir syk) og hans fortid. Vi følger også kona hans, og forholdet til barna (en sønn og ei datter) spiller en stor rolle. Også barnas historie veves inn i tråden i boka, og preges naturligvis av faren og deres forhold til ham.

Det blir ganske tidlig klart for leseren at Abbas har fortalt lite om sin fortid til barna, og det preger dem på sett og vis. Heller ikke kona hans vet så mange detaljer om livet hans før han møtte henne. Også hun bærer en historie som ikke er kjent for barna, og til dels heller ikke helt for Abbas. Abbas får slag og rammes av afasi – han mister ordene. DA først blir det viktig for ham å fortelle barna, og kona, sin historie og sine beveggrunner ved ulike hendelser. Etterhvert kommer ordene tilbake og han får fortalt det han har båret på i alle år, noe som påvirker både kona og barna sterkt.

Et avsnitt fra boka som lever i meg, lenge etter at jeg har lest den ut.
Et avsnitt fra boka som lever i meg, lenge etter at jeg har lest den ut.

Jeg skal ikke komme med for mange avsløringer, så jeg skal ikke si mer om hva som skjer og hvordan det går. Jeg anbefaler dog boka på det varmeste. Sentrale temaer er forholdet mellom foreldre og barn, identitet og historie, tilhørighet og fremmedgjøring, selvforståelse og de valgene man tar – eller ikke tar – i livet. Gurnah skriver lettlest, samtidig som enkelte formuleringer er så presise, så vakre og så uttrykksfulle at man – jeg – blir sittende å nyte og fordøye dem skikkelig før man/jeg leser videre.

Gurnah selv kommer opprinnelig fra Zanzibar, og i hver eneste av bøkene hans, er det en eller annen hovedperson som på et eller annet vis er derfra. Det er ingen svakhet, og det arter seg ulikt fra bok til bok. Og historiene de bærer på, temaene de bringer inn i boka, er allmenngyldige og ikke bare begrenset til forholdet mellom Zanzibar og Storbritannia. Snarere tvert imot. De er dagsaktuelle nærmest overalt og uansett.

Etter å ha lest denne boka, er det to ting jeg har lyst til. 1) Få tak i enda ei bok av Gurnah. 2) Planlegge reise til Zanzibar.

Reklamer

2 kommentarer om “Abdulrazak Gurnah: The Last Gift

  1. Så hyggelig! Den anbefales veldig. Anbefaler også boka «By the Sea» av samme forfatter. Noe lignende problematikk, men satt nærmere ankomsten fra Zanzibar. Den var så fin at jeg tidvis vegret meg for å bla om fordi jeg var redd lyden av arket i rommet ville bryte stemninga som boka satte meg i… Vakker, rett og slett.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s