Når vinterdagen ligg utover landet

Sola er tilbake. Det er ikke alltid det er klarvær i sør, der den såvidt karrer seg over fjellryggen et sted mellom Børvasstindan og Småtindan. Men den er tilbake. Det merkes på lyset, på folk, på turområdene og på humøret. Blant annet.

Skyer i veien, men vi ser sola likevel!
Skyer i veien, men vi ser sola likevel!

Det er ikke alltid det passer å være ute midt på dagen, jeg innrømmer det. Heldigvis er det noen dager innimellom hvor man kan være ute på dagen, og hvor man kan posisjonere seg slik at man har utsikt mot sør. De dagene føler jeg meg litt mer opplagt, litt mer glad, litt mer innsatsvillig på de fleste arenaer. Det er merkelig hvor konkret det kan merkes på energinivået i kroppen når man har fått noen solstråler i ansiktet.

Tatt i 14-tida for ei uke siden.
Tatt i 14-tida for ei uke siden.

Jeg bor slik til at jeg har utsikt mot nord og vest fra stua mi. Dermed må jeg ut hjemmefra dersom jeg skal se sola på dagtid, og slik vil det være noen måneder til. Det er helt greit. For ettermiddagene, lyset om ettermiddagen, er minst like fint i nord og vest som det er i sør. Når sola skaper fargespill over både himmel og hav, er det forunderlig fint å kunne se det forandre seg fra minutt til minutt.

Derfor er jeg glad for at vi fortsatt bare er i januar, og ikke engang har krysset midten av måneden. Det er mye vinterkos og glede som gjenstår i månedene som kommer.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s