Og snart er det vår

Ungene trives i vinterskogen
Ungene trives i vinterskogen

De siste par ukene har det vært store variasjoner i klimaet over små avstander her rundt byen jeg bor i. Der jeg bor, ut mot vest og med direkte sikt til storhavet og Vestfjorden, er det meste av snøen i marka borte. Men litt lenger inn i fjorden, akkurat der byen slutter og marka for alvor begynner, uavbrutt. Der ligger det snø. For ikke lenge siden lå der så mye snø at vi fint kunne herje ute, og selv på flatmark var det gode forhold for å grave seg ei bålgrop for å lage lunsj. Snøen er såpass hard at man kan gå oppå den, og det var faktisk flere som kjørte hest og kjerre der. Men jeg tror det bare er et tidsspørsmål før den blir råtten og man synker gjennom.

IMG_0725
Barmark i fjæra

I fjæra er det bart. Da vi var på lunsjtur i fjæra for ikke lenge siden, så jeg etter grønne skudd og strå på bakken. Det så jeg ikke. Men der var heller ikke snø. Kulpene med ferskvann var frosset der de lå mellom steinrabbene. Veien nedover til yndlingsstedet er gjerne et av de første stedene hvor jeg ser hestehov. Det var ingen der foreløpig. Men det skulle ikke forbause meg om de ikke dukker opp ganske snart. I mellomtida er der heldigvis mer enn nok å lukte på for en glad og nysgjerrig hundesnute eller to.

IMG_0715
Trekkhunden ser mot nord.

Det er viktig for meg at hunden min får jobbe litt av og til, ikke bare gå tur. Noen ganger får han gå med kløv, andre ganger går han med trekksele som er festet i magebelte hos meg. Slik føret er nå, passet det fint at jeg gikk med piggsko for feste da han gikk med trekksele. Icebugs-skoene jeg fikk til jul har raskt blitt den suverent mest brukte julegaven jeg har fått på flere år. Innimellom må man unne seg en pause, sette seg ned og bare nyte utsikta og naturen. Dette er ikke langt hjemmefra, men det føles som ‘ekte villmark’ når man er ute. Heldigvis.

IMG_0688
Sjokoladefondant i porselenskopp

Når senvinterdagen ligger utover landet og man har tilbrakt mesteparten av den utendørs, er det lov til å unne seg noe godt innimellom. Etter at flere venninner i det siste har snakket om å lage sjokoladefondant støtt og stadig, og har lovprist hvor godt det er, fant jeg ut at jeg jammen ville prøve det, jeg også. Konklusjonen er at det er utrolig godt, men også veldig mektig. Jeg har også konkludert med at selv om porselenskoppene mine hadde en fornuftig størrelse for slike bakverk, har jeg likevel lyst til å skaffe meg mer egnede former for en slik dessert.

Før jeg erklærer vinteren for over og våren for ankommet, har jeg imidlertid et lite eventyr som skal avvikles. Til helga starter Finnmarksløpet, og i år som i fjor skal jeg jobbe i pressesenteret i Alta hele løpsuka til ende. Jeg trenger neppe å si at jeg gleder meg.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s