Den hvite stillheten etterpå

Jeg skulle egentlig fortelle noe mer om Finnmarksløpet. Om glede, slit, fellesskap og alt det der. Men uka gikk, og det ble ikke sånn. I stedet ble det en lørdag etterpå, når det meste var avgjort. En lørdag som ble en hel ferie i seg selv.

Innover isen fra Jotka
Innover isen fra Jotka

Ei lokal venninne har nettopp kjøpt seg egen snøscooter, og inviterer meg med på tur den ene dagen denne uka jeg kan tillate meg å ta fri og være borte fra Alta litt. Jeg takker ja med glede. Hittil har min radius i Alta vært omtrent 200 meter, fra hotellet til pressesenteret. Nå skal den utvides, betraktelig. Lite visste jeg før vi starta at jeg skulle få oppfylt en gammel drøm etterhvert.

IMG_1486
Arnt Ola Skjerve på vei mot Alta.

Da vi hadde kommet litt innover vannet, kjørte hun litt ut til sida og stanset. Jeg skjønte ikke helt hvorfor før hun pekte fremover. Der kom et hundespann! Fortsatt var det noen spann i FL-1000 ute på sporet, og løypa vi fulgte innover fjellet, var samme sporet de fulgte i motsatt retning for å komme ned til Alta. Arnt Ola Skjerve fra Jådåren Husky hadde fortsatt 11 av 14 startende hunder i spannet – en bragd å komme til mål med så mange. Han ble # 19.

IMG_1505
Jotka Fjellstue. Sjekkpunkt, turmål, villmarksdrøm.

Det viste seg at et av målene for turen var dette stedet – Jotka Fjellstue. Jeg vet ikke når jeg første gang hørte om den, men det er lenge siden. I mange år har jeg drømt om å komme til Jotka; for meg har den stått som et slags symbol på Finnmarksvidda, på øde villmark og noe litt eksotisk. Selv for meg som kommer nordfra. Dette er enda ‘mer’ enn alt hva jeg er vant til. Og plutselig var jeg der. Jeg slo av en prat med Yngve Fagerli, som lå og hvilte her med spannet sitt, og vi var inne for å spise vafler, nystekte vafler med jordbærsyltetøy og rømme på. Nam.

IMG_1523
Skiløpere og to engelsksettere på vei lenger inn over vidda.

Fra fjellstua kjørte vi et stykke videre innover. Kom opp forbi bjørkeskogen og til det som nesten er snaufjell. Vi så at det var mye vær rundt omkring, men der vi befant oss, var det rene påskestemninga. Det var ikke så mange scooterkjørere som hadde tatt seg helt hit, men en og annen møtte vi. Og skiløpere. Disse to skulle på ski innover til ei hytte de tydeligvis har som ligger enda lenger inn. Vi fant oss etterhvert et sted å slå oss ned.

IMG_1538
Båltenning var easy peasy for disse karene

Vi hadde vendt tilbake til litt lavereliggende strøk og fant oss et sted i le i bjørkeskogen. Ut av sekken kom ved, pølser, pølsebrød, diverse tilbehør og drikke. Blant annet. Med sola i ansiktet og varmt underlag var det som å være på påskeferie – bare at det var en relativt vanlig lørdag, sånn egentlig. Strengt tatt var jeg ikke så veldig sulten, men omgivelsene var så medrivende at jeg rett og slett måtte grille litt, jeg også. Og jeg angret ikke.

IMG_1552
Sola tar kveld, og vi med den. 

Etter en lang dag ute på tur, fulgte vi til slutt sporet tilbake til der vi hadde parkert. Sola kjempet med skyene om hvem som skulle dominere, og det ga et fascinerende skue mens vi fikk scooteren på hengeren og ordnet opp i det øvrige utstyret. Jeg har vært ei lang uke i Finnmark, men det føles som to – ei uke full av hundeløp, og en mini-ferie innover vidda med gode opplevelser og stemninger.

Det er nesten synd at man må vende nesen hjemover igjen – men jeg gleder meg til gjensyn med den firbeinte. Og neste gang jeg drar hit skal han få være med.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s