Om å begynne i det små

Jeg chattet med ei venninne her om dagen. Hun fortalte om en konsert hun hadde vært på, jeg nevnte en tur jeg var på. Da kom hjertesukket. «Jeg skulle ønske jeg var like flink til å komme meg på tur som du!» Utsagnet forbauset meg en smule. Det er jo ikke vanskelig å komme seg på tur, er det? For henne er det åpenbart det. Nå er hun voksen, men hun vet knapt hvordan man skal ‘gjøre det’, som hun sier, når man vil ut på de aller enkleste turene.

Hva trenger man å ha med seg? Hva trenger man å ha på seg? Hvor drar man egentlig? Alt dette er ting jeg ikke engang tenker over før jeg drar på tur. Jeg bare pakker sekken, kler meg og drar. Stort sett. For henne er det en nesten uoverstigelig terskel når hun ikke har noen som viser vei. Det forundrer meg, samtidig som jeg skjønner det.

Jeg tror nøkkelen er å gjøre det enkelt.

Nydelig turmål som er lettere tilgjengelig enn bildet kan tyde på.

Nydelig turmål som er lettere tilgjengelig enn bildet kan tyde på.

Jeg har lyst til å si til henne: Finn et sted du har lyst til å dra til, og dra dit. Det er ikke så farlig om du har joggesko eller tursko eller primus eller whatnot. Det viktigste er at du drar, og at du gjør deg erfaringer når du er underveis om hva du vil gjøre annerledes neste gang.  Har du lyst til å sette deg ned, er det kanskje lurt å ta med et sitteunderlag. Blir du våt på beina, er det kanskje lurt med mer solide tursko eller støvler neste gang. Liker du ikke stedet du kommer til, kan du bruke kartet eller ut.no til å finne et nytt sted å dra til. Kjenner du noen som er ‘turfolk’ kan du spørre dem om tips – hvor er det fint å dra, og hvordan kommer man seg dit? Kanskje kan du ta buss eller bane til endestasjonen og finne den stien som garantert starter der. Den er der, nesten helt garantert.

Du trenger ikke kunne kart og kompass for å finne deg et sted å sitte i fjæra nær der du bor. Du trenger ikke stormkjøkken og GPS for å ta med deg ei bok (eller et kamera, eller noe annet som frister) til et sted hvor du hører fuglekvitter og slår deg ned på et sitteunderlag eller rett i lyngen. En ordinær dagstursekk er ikke noe slit om den inneholder en termos, et sitteunderlag og kanskje en matpakke.

Min beste turkompis.

Min beste turkompis.

Det er ikke nødvendig å planlegge for mye i detalj når man skal ut på en enkel hverdagstur. Det er mer viktig at man bare drar ut. At man tar på seg skoene, og kanskje en liten sekk, og bare drar ut. Så gjør man seg erfaringer underveis som gjør at man stiller litt bedre forberedt neste gang, og får en tur som er enda litt bedre. Lærer seg hva man liker å ha med, og hva som med fordel kan bli igjen hjemme. Lærer seg hvordan man finner steder man trives på, og hvordan det føles når man har vært der.

Lærer seg at det å dra på tur ikke er noe hokuspokus. Det er bare å dra. Resten kommer seg etterhvert.

Begge bildene i denne bloggposten er tatt på samme sted, på yttersida av Bremnes. Jeg drar gjerne dit. Det tar meg en drøy halvtime å gå hjemmefra. Med bil kan man kjøre dit, og da har man to-tre minutter å gå før man har kommet til det jeg syns er det fineste stedet. Man trenger ta en hel ekspedisjon for å få en god naturopplevelse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s