Det man husker etterpå

Egentlig befinner jeg meg på et årsmøte denne helga. Det tar de fleste våkne timene mine. Men da dagens del av møtet viste seg å slutte 2-3 timer før noen hadde antatt, fikk jeg plutselig en hel ettermiddag til overs. Den ble tilbrakt i godt selskap, utendørs i strålende vær. I ettertid tror jeg ikke det vil være årsmøtet jeg husker fra disse dagene i kalenderen.

Den lilla sanden taler sitt tydelige språk om hvor vi er

Den lilla sanden taler sitt tydelige språk om hvor vi er

Venninna og jeg tok turen til Mjelle. Det var hennes forslag, og jeg kunne ikke tenke meg noe bedre sted på en dag som dette. Etter lang tids gråvær fikk vi en dag fylt med sol og relativt mild temperatur. Vind gjorde det litt mer hustrig, men likevel – det var en nydelig ettermiddag. Da vi kom til parkeringsplassen, var det en hel del biler der. Som forventet, etter at det hadde vært et arrangement her ute. Men lykken sto oss bi; mange var i ferd med å forlate og kom oss imot på stien da vi gikk bortover til den lilla stranda. Der var det velsignet få folk.

IMG_1802

Storm (t.v.) og Zimba, to små lodotter som storkoste seg på tur.

Vi var ikke alene på tur, hun og jeg. Jeg hadde huskyen med, hun hadde sine to bischon friséer. Det var noen som så litt undrende ut da vi kom gående med en stor og to små, men de skjønte raskt at hundene var gode venner, og at de små ikke var middag for den store. Bischon frisé er en sjarmerende småhund, syns jeg. De kan lett bli kalde siden de mangler underpels, og vi løste det med å la den ene (frosne) av dem låne sitteunderlaget mitt. Da var han fornøyd!

IMG_1798

Bål i fjæra – denne gangen på Mjelle

Vi hadde koordinert oss litt på forhånd. Derfor hadde vi alt vi trengte til å lage oss bål og grille litt pølser. Vinden gjorde det krevende å få fyr på bålet fordi den blåste ut flammer så fort vi hadde laget dem, men til slutt gikk det. Det var ikke det at jeg egentlig var så sulten. Det var mer det at det føles  godt langt inn i sjela når man har bål på tur. Vi kunne bare sitter der med ei pølse på en pinne, med sola rett imot ansiktet og med vind og tidvis fallvinder i ryggen. Det føltes som en evighet, på en god måte.

I ettertid vil kalenderen min fortelle meg at jeg var på årsmøte denne helga, lukket inne på en konferansesal på et hotell. Men hjertet. Hjertet vil minne hodet om at det var denne helga jeg var på båltur på Mjelle. Følelsen av sol i fjeset, bål i nesen, hund i handa og utsikt mot lilla sand varer mye lengre enn alle verdens vedtak. Garantert.

 

En kommentar om “Det man husker etterpå

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s