Paul Auster: Winter Journal

Når man får muligheten til ei uventa langhelg på hyttetur nordaførr, er det bare å bukke og takke ja. Når man på hytta opplever dager med sol og levelige temperaturer utendørs, er det bare å ta med seg pleddet og kalosjene ned på bakken og legge seg tilrette mellom tuer, lyng og gresstuster. Når den ene fine boka er lest ut, er det bare å ta frem den andre. Det hender det bare renner på med gode ting. Heldigvis. Mai har startet godt.

Åh. Om jeg bare kunne lese den for første gang igjen.
Åh. Om jeg bare kunne lese den for første gang igjen.

Jeg liker Paul Auster og har etterhvert lest endel bøker av ham. Denne er forholdsvis fersk, fra 2011, og jeg har hørt mye positivt om den. Boka skuffet ikke. Auster er et overflødighetshorn av fortellinger fra eget liv; om relasjoner, reiser, erfaringer og ervervet kunnskap – blant annet. Han skriver levende om minner fra sin barndom og oppvekst, om Paris og livet der en periode, om alle stedene han har hatt tilhold fra starten av og frem til i dag. Tidvis er nesten hvert avsnitt man leser verdt en egen bok. Boka evner det kunststykket å fortelle mange sprikende historier og samtidig veve dem sammen til et hele i stedet for å bli utydelig. Den sier mye mer enn summen av sine ord.

IMG_1892
Ingen tvil om hvor han har sitt anker i livet

 

Dette er noe av det jeg liker best i hele boka; måten han snakker om kona og ekteskapet sitt på. Gjennom ordene så vel som mellom linjene ligger en dyp og rotfestet kjærlighet til hun som ble hans andre kone i livet, Siri. Han forteller hvorfor, han forteller hvordan, han forteller det på så mange måter og samtidig med et så entydig budskap. Det er noe vakkert, noe rørende, noe sart og noe triumferende sterkt i måten han beskriver sin kone og sitt ekteskap på. Han blottstiller seg med sine feil og mangler, uten noensinne å kokettere eller iscenesette. Det er det inntrykket jeg sitter igjen med.

Boka ‘Winter Journal’ er full av vakre formuleringer, av ord som triller etterhverandre og krever både hode og hjerte for at jeg skal følge med, for at jeg virkelig  skal følge med. Flere ganger måtte jeg legge boka fra meg rett og slett for å fordøye det jeg nettopp hadde lest, for så å lese videre med iver og engasjement.

Jeg var skuffa da boka var slutt. Ikke fordi boka eller slutten var dårlig, tvert om! Jeg skulle gjerne hatt denne boka ‘foran’ meg igjen, som leseopplevelse, i stedet for at det skal bli et gjensyn. Men gjensyn blir det, helt klart. Dette er en bok jeg er overbevist om at man kan lese flere ganger og oppdage nye dybder og detaljer i. Så la den samle litt støv på hylla ei stund før jeg tar den frem igjen. Jeg kan jo finne nye bøker i mellomtida – av samme forfatter, for eksempel. Tror ikke jeg vil angre på det.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s