Når det går mot kveld

Jeg har alltid vært et b-menneske. Jeg må ikke nødvendigvis sove langt utover morgenen, men jeg elsker å være oppe utover kvelden og natta. Jeg virkelig elsker det. Når verden faller til ro og mange andre går og legger seg – DA er det jeg trives aller best. Da jobber jeg godt, da setter jeg igang med prosjekter som f.eks. baking, da får jeg gode ideer som jeg noterer ned og kan ta med noen andre neste dag, når de har stått opp. For eksempel.

Sent på kvelden 16. mai. Sett fra stua mi.
Sent på kvelden 16. mai. Sett fra stua mi.

Det er på kvelden jeg gjerne går i gang med prosjekter som vekker min begeistring. Jeg skriver brev, jeg baker, jeg strikker, jeg ser film, jeg leser ei bok, jeg vasker klær, jeg planlegger turer, jeg rydder i klesskapet, jeg sender mailer. For eksempel. Kvelden er virkelig min blomstringstid. Noen ganger har jeg en plan om hva jeg skal gjøre, men så skjer det noe som kaster om på planene. Sist lørdag, for eksempel, var planen å bake ei pavlova og kanskje noen rundstykker. Men gjorde jeg det? Næh. For ute var det klarvær og lyset spilte opp til en fantastisk symfoni. Bildet over er tatt ut stuevinduet mitt og er fullstendig uten filter. Sånne kvelder er det bare å takke og bukke, og sørge for at man får med seg mest mulig av lyset og fargespillet som oppstår.

Kveldsmat i fjæra
Kveldsmat i fjæra

En annen kveld for ikke lenge siden var det overskyet. Temperaturen var grei nok, og det var fint å være ute, men det var ikke en dag for å se på himmelrødmen. Da tok jeg i stedet med meg hundemat og en matpakke til meg selv, og sammen med hunden gikk jeg ned i fjæra, fant en mosedott og slo meg ned. Både jeg og huskyen inntok kveldsmaten i fjæra den dagen. Bølgene rullet mot land og laget sine rullende svosjelyder mens grovbrød med brunost ble fortært. Måkene skvatret, tjelden tøt, terna danset og en og annen kråkebolle måtte bøte med livet. Sjelefred. Selv hunden la seg ned på en moseflekk etter å ha inntatt kveldsmaten sin, og der lå han og så på omgivelsene og bare nød tilværelsen.

Kveldsgjest i nabolaget

17. mai var en nydelig dag her i Bodø. Jeg fikk med meg både barnetog og diverse annen underholdning, og på kvelden satt jeg i sofaen i mer uformelle klær og koste meg. På et tidspunkt åpnet jeg stuevinduet for å ta et bestemt bilde, og da hørte jeg naboen si «Ser du elgen?» Det viste seg at det sto en elg rett nedenfor terrassen min. Han fortsatt ned til nabohuset som ligger nedenfor skrenten, og der mumset han i seg skudd på trærne før han tusla videre og over gata nedenfor, for så å oppdage et blomsterbed med noe som fristet. Det var noen bunadskledde folk som skyndte seg hit og dit for å slippe å gå seg på ham, og alt forløp fredelig.

A-mennesker kan kvitre og nyte sin morgen så mye de vil. Jeg velger meg kvelden. Uansett årstid, egentlig, men kanskje mest av alt nå når det er lyst hele døgnet. Kvelden er den fineste tida på døgnet akkurat nå.

Advertisements

2 thoughts on “Når det går mot kveld

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s