Vårnatt i naturen

Meldinga tikka inn på ettermiddagen? «Hei! Blir du med på å sove ute i natt?» Det to meg maks tre sekunder å svare et uforbeholdent «JA!» på den meldinga. Ikke lenge etter hadde vi avtalt å dra til Bremnes – bål i fjæra og deretter overnatting på det fine stedet litt oppi bakken, på lysninga i skogen.

Klart vi må ha bål!
Klart vi må ha bål!

Noen friluftsfolk er sånn at de syns medbrakt ved er juks. Jeg er ikke enig. Medbrakt ved er en dyd av nødvendighet når man ferdes på steder hvor det kanskje er endel folk innimellom, og hvor nedfallsveden raskt blir borte. Alternativet er at folk ‘uoffisielt’ og hver for seg feller greiner eller hele trær og lager bål, med det resultat at skogen forsvinner gradvis. Det er jeg ikke fan av. Så vi kombinerte medbrakt ved med nedfallstre vi fant på stedet. Funka perfekt. Ingen av oss er noe særlig til kaffekjerring, så det ble ikke bålkaffe. Det ble bare bål, i mange timer sammenhengende. Det var ganske fint, det også.

IMAG6054
Klokka er over to, og vi forsøker å legge oss.

Vi satt oppe lenge. Så satt vi oppe litt til. Da vi ble enige om å rigge oss en soveplass nær bålet, i fjæra i stedet for på haugen, tok det ikke lang tid før vi lå godt nedpakket i hver vår jervenduk. Godnatt, sa jeg. Godnatt, sa hun. Så skulle vi sove. Det var derfor helt naturlig at det akkurat da dukket opp en trønder med en cocker spaniel på slep og med en boks øl i handa. Han hadde tenkt seg i fjæra for å ta bilder, og endte med å bli sittende og prate med oss ei stund før han igjen karret seg tilbake hjemover. Det var så hyggelig at det var verdt litt ekstra mangel på søvn.

IMAG6055
Janne, Landegode og Vestfjorden.

Klokka var rundt halv tre da sola begynte å stige igjen, og i fire-fem-tida var det fullt dagslys igjen. Men vi sov videre. Det vil si; turvenninna sov videre. Selv slet jeg merkelig nok med å få sove denne natta. Vanligvis har jeg svært godt sovehjerte og kan sovne hvorsomhelst og nårsomhelst. Akkurat denne natta ble likevel annerledes; jeg vridde meg, jeg frøs litt, og jeg så på klokka nesten hver time. Likevel fikk jeg god hvile, og da alarmen ringte utpå morgenkvisten, var jeg relativt opplagt.

Det var midt i uka. Det var arbeidsdag neste morgen, og vi måtte ha alarmen på. Likevel føltes som en lang tur, som om vi hadde hatt et snev av helg midt i uka. Jeg fikk meg ingen #nattinaturen i mars og april, av ymse grunner. Men denne turen berga mai-kvota mi, og jeg mistenker at også junien kommer til å by på utendørsnetter. Heldigvis.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s