Blåbærlyng i Hestebakken
Etter mange helgetimer tilbrakt langs et utall stier i marka, er jeg ikke det minste i tvil. Det blir blåbær i år. Mye blåbær, hvis man skal dømme etter all blåbærkarten jeg har sett i dag. Noen solfylte steder har det kommet ganske langt, mens det i skyggeområdene vil ta litt mer tid. Men den kommer. Blåbæra kommer.
Som barn ble vi noen ganger nærmest utkommandert til å plukke bær, enten sammen med mamma eller med bestemor. Det var sjelden gøy, selv om det var fint å være på tur. Som voksen har jeg som regel nøyd meg med å plukke nok til en pai, til en pannekakemiddag, til å røre et lite glass jeg kan ha som pålegg på brødskivene mine. Jeg har ikke vært eller blitt noen bærplukker.
Men da jeg var ute i timesvis i helga, kjente jeg plutselig det begynte å klø litt i fingrene da jeg så blåbærlyng som struttet på skjulte og mer åpne steder. Jeg fikk lyst til å spise pannekaker med blåbærsyltetøy, jeg fikk lyst til å ha grovbrød med blåbær i januar, jeg fikk lyst til å lage blåbærsaft og pai og alskens godsaker. Jeg aner ikke hvor det kommer fra, men jeg fikk simpelthen lyst til å plukke blåbær – og plukke mer av det enn bare det jeg trenger i øyeblikket.
Må bare vente til den blir moden først.
Elisabeths Eldorado 