Bjørn Sortland: Ærlighetsminuttet

(Nei, dette er ikke en bokanmeldelse.)

For noen år tilbake hadde jeg en annen blogg et annet sted. Der var jeg anonym. Tilfellet ville det slik at jeg en gang på impuls og i løpet av sekunder kjøpte boka ‘Ærlighetsminuttet’ på bokhandelen hjemme, rett før avreise mot det utlandet jeg da bodde i . Boka fengslet meg fra første til siste side, og i lang tid etterpå, og jeg har aldri glemt den. I min eufori over å ha oppdaget den, skrev jeg også et blogginnlegg om boka – et innlegg forfatteren (Bjørn Sortland) oppdaget og linka til på sin blogg. Da var jeg litt stolt.

Skjermdump fra Bjørn Sortland sin hjemmeside
Skjermdump fra Bjørn Sortland sin hjemmeside

Så gikk tida. Jeg flytta hjem igjen, i alle fall tilbake til Nord-Norge, og der ble jeg kjent med Edel.

Edel er ei sprudlende ung dame som også har mye dybde og ettertanke i seg. Og hun elsker Italia. Elsker Italia, elsker italiensk, elsker italienere – the works. I fjor sommer skulle hun til Italia (igjen?), og da vi på vårparten snakket om den sommeren som skulle komme, var hun i skyene over turen hun skulle på. Jeg kom til å nevne boka ‘Ærlighetsminuttet’, siden en stor del av handlingen i boka utspiller seg nord i Italia, og siden Kristusmotivet i kunst spiller en stor rolle i den. Edel sperret øynene opp og skjønte at DET var boka for henne. Bare så synd at mitt eksemplar lå i ei eske på et loft i utlandet…

Fortsatt ei av de fineste bøkene jeg vet.
Fortsatt ei av de fineste bøkene jeg vet.

Edel ville veldig gjerne ha tak i Ærlighetsminuttet, men den viste seg å være vanskelig å få tak i. Utsolgt både her og der, i bokhandler og nettbutikker. Men hun er ikke en dame som gir seg. Unge Edel tok kontakt med forfatteren selv – og jammen fikk hun ikke svar. Hun fikk også tak i boka fra ham, etter hva jeg forsto, og jeg gledet meg med henne. Jeg unnet henne å ha den, og kjente meg igjen i den intense gleden som skinte gjennom da hun noe senere fortalte meg at hun hadde lest den. Og elsket den. Så klart.

Det siste skoleåret har Edel bodd et annet sted, og vi har ikke møttes hjemme hos henne. Men for noen dager siden var jeg tilfeldig forbi der hun bor, og stakk innom nærmest på impuls. Midt i praten sa hun «Vil du ha boka di?» Jeg trodde hun refererte til ei anna bok hun har lånt hos meg, men nei. Det viste seg at hun hadde fått tak i TO eksemplarer av Ærlighetsminuttet, og det ene var til meg – signert av herr Sortland selv, tilogmed. Jeg trenger vel ikke si at jeg ble glad?

Jeg ble nesten litt starstruck da jeg så dette.
Jeg ble nesten litt starstruck da jeg så dette.

Boka som lå på et loft i utlandet, har kommet hjem i mellomtiden. Nå har jeg også dette eksemplaret, signert av Bjørn Sortland selv. Jeg innrømmer det glatt – jeg kommer til å beholde det ferskeste eksemplaret så lenge jeg lever! Det andre, den boka jeg kjøpte i forbifarta en sensommerdag? Den boka skal jeg villig låne ut til noen som liker å lese, som liker å reise, som tør å la seg engasjere av kunst, som ikke syns Kristus-motiv-tematikken er avskrekkende.

Når jeg tenker meg om, er det bare noen dager til min 12-årige niese kommer på sommerbesøk sammen med søstra si. 12-åringen er leseglad. Jeg sier ikke mer.

Reklamer

3 kommentarer om “Bjørn Sortland: Ærlighetsminuttet

  1. Åh, Elisabeth! Den boka gjorde vinteren min gulere, varmere, mer innholdsrik og hjalp meg til å åpne øynene og hjertet i en slitsom tid. Takk til deg! Kommer gjerne innom og snakker om kunst og bøker og tid og Gud når jeg returnerer fra Italia i slutten av juli!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s