Tilbake til Egnarbua

For ikke lenge siden var jeg i embets medfør tilbake på Egnarbua ei natt. Egnarbua tilhører Gjælentunet, et hytteanlegg som eies av den lokale turistforeninga. Gjælentunet er opprinnelig et nedlagt gårdsbruk, og Egnarbua er ei gammel egnebu (dvs et slags naust som fiskerne i sin tid brukte til å sitte inne og sette agn på garn/kroker før de skulle ut på havet) som ligger bare et par meter fra vannkanten når det er flo sjø.

Jeg elsker å være der.

Forbipasserende båt ved midnatt. Såklart.
Forbipasserende båt ved midnatt. Såklart.

Til tross for at det var ei travel helg på tunet, var det ingen som hadde inntatt yndlingshytta mi. Derfor fikk jeg og hunden den helt for oss selv. Det ble ei sein natt. Ikke fordi jeg ikke fikk sove, men fordi det var så godt inn til margen å sitte oppe og lese ei bok i lyset fra vinduet, fyre i peisen (selv om det var sent i juni!) og bare gjøre ingenting. Være tilstede, ikke skulle noe, hvile.

Ryggvirvelknoke i vinduskarmen. Såklart.
Ryggvirvelknoke i vinduskarmen. Såklart.

Apropos inn til margen. I vinduskarmen på bua ligger en litt uvanlig dekorasjon. Det er en knokkel, et ledd fra en ryggvirvel. Jeg har fått meg fortalt at det er fra en hval, men jeg aner ikke om det stemmer. Det må i så fall være en liten hval, men umulig er det ikke. Jeg må innrømme at jeg er litt glad hver gang jeg kommer dit og ser at knokkelen får være en knokkel uten at noen på liv og død skal bruke den til f.eks. lysestake eller noe.

Hytteboka
Hytteboka

Jeg nevnte at jeg har vært her før. Jeg fant blant annet dette innlegget i gjesteboka. Det var ikke det eneste med mitt navn på. Jeg husker den påskedagen for fire år siden. Det var strålende vær og vi satt kjempelenge på bergene og bare nøt sola, varmen, stillheten og lyden av havet. En kajakkpadler kom forbi. Selv hunden var avslappet og lat. Det var den påska som (et annet sted) ble starten på en historie som til slutt ble ei bok, og boka kommer i august. Jeg gleder meg vilt.

Hunden i naustet
Hunden i naustet

Egnarbua er et av to bygg på anlegget hvor det er lov til å overnatte med hund. Det er en av grunnene til at jeg elsker å være der. Da jeg ryddet og vasket meg ut av bua, lå hunden ute i naust-delen av bygget. Båten var ute på vannet, men det var nok å snuse på og følge med på likevel. Han er heldigvis ei tålmodig sjel.

Jeg håper det lar seg gjøre å få enda en tur dit i løpet av sommeren, og da med mer enn ei overnatting.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s