Når sommardagen ligg utover landet

…er det best å utnytte den så lenge det varer. Tro meg – vi vet hvordan det skal gjøres!

IMG_2521
Lykken er ei egen øy på flo sjø!

Det er ei halv mil fra stua mi til Ausvika. Vi tok turen, med hver vår sekk på ryggen og hunden i bånd. Da vi kom frem, var der venner for både store og små. Timene gikk raskt og ingenting hastet.

IMG_2530
Veeeldig slitsom tanteferie, gitt.

Da de var babyer, likte jeg at de var så fordringsløse og koseglade. Hold dem i armene og kos. Da de var små, likte jeg alt de lurte på og øynene som ble store som tinntallerkener hver gang de lærte noe nytt som også var spennende. Ha øynene godt festet på dem på ethvert tidspunkt. Nå er de på grensen til tenåringer, og jeg elsker hvordan de utvikler seg til å bli hver sin person, med forskjeller og ulikheter på mange områder, og likevel mye felles. Slipp dem løs dit de vil, og kast et blikk på dem nå og da. Det er alt som kreves.

IMG_2559
Trønder i kveldssol

Gode venner er fint å ha. Særlig når de tar hele gjenget med til Saltstraumen og prøver fiskestanga og drikker kaffe og lar seg underholde av barn som aldri, aldri, aldri vil legge seg så lenge det er lyst.

IMG_2578
My girls in awe. Saltstraumen ble en stor opplevelse.

Vi så stilla, og vi så straumen. Når barn lar seg overvelde av naturopplevelser uten å syns at det blir kjedelig, er det bare å takke sin Skaper. Disse jentene hadde talløse spørsmål og fikk så mange svar vi rakk. Hvorfor bobler det? Hvor skal vannet? Hva hadde skjedd om jeg hoppa uti her? Enn hvis jeg hadde dykkerdrakt og oksygen? Var det her bestefar lærte å svømme? Hva er det som er på bunnen her? Er det farlig å kjøre i båt der? Jeg tror ikke de har vært i Saltstraumen for siste gang, akkurat.

IMG_2590
Gyldne dager. Og netter.

Mange klager på at barn og unge knapt ser naturen, men foretrekker skjermer. Jeg opplever disse to annerledes. De ser naturen og lar seg overvelde av den, og i gleden bruker de skjerm –  insta og snap – for å dele gleden og opplevelsen med venner de er glad i, eller foreldrene (som er noen hundre km unna). De ser virkelig, også det som ikke lar seg fange i noen megapixler. Og jeg elsker det. Jeg elsker dem.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s