Alt som kommer tilbake

Jeg bytter bilde i toppen av bloggen av og til. Vanligvis er der naturrelaterte bilder, men noen ganger føler jeg for å ha andre bilder. Som nå. Bildet du ser på toppen av bloggen nå, er et utsnitt av dette bildet, tatt på hytta:

Bestemorpleddet
Bestemorpleddet

For deg ser det kanskje ut som et noe tilfeldig bilde av et pledd. Hva er vitsen, lurer du kanskje på? For meg dette noe helt annet.

For meg er dette pleddet et minne om min bestemor, som døde i 1998. Det var hun som heklet dette pleddet og ga det til mine foreldre. Dama som var grenseløst snill uten å være dumsnill, som gjestfritt inviterte alle som kom i hennes vei på besøk – vafler eller middag eller hva som helst. Dama som ble morløs i en alder av 12 og var med på å oppdra sine yngre søsken, for så å blir værende hjemme og stelle for sin far etterhvert som han ble gammel og syk. Dama som var Røde Kors-lotte i Narvik under krigen og speiderleder for barn i byen etterpå. Dama som ga opp jobben mange år før pensjonstida for å stelle for sin syke mann (bestefar), dama som elsket mennesker, både oss i familien og de mange, mange andre hun hadde et forhold til. Dama som hver dag, og gjerne flere ganger om dagen, la sine kjære frem for Gud i bønn. Dama med det store hjertet, som samtidig var så svakt at det knapt tålte et par paracet på slutten.

Pleddet finnes på bilder fra min barndom, mens jeg fortsatt var baby. Det ligger gjerne over armlenet på den oransje grunge-sofaen vi hadde i loftsleiligheta vi bodde i før huset ble bygget. Pleddet har varmet meg på sykedager hjemme fra skolen mens jeg vokste opp, og skjermet meg mot grufulle syn når jeg så X-files på høylys dag. Det har varmet meg og andre folk på hytta i senere år, uansett årstid. Pleddet har vært fullt av gress etter at vi tok det ut for å ha noe å sitte eller ligge på i gresset sommerstid i tenårene. Det har vært fullt av hundehår etter at Emre kom i hus, og jeg har flere ganger brukt tid på å forsøke å støvsuge det uten at det skulle bli slukt inn i støvsugeren, for så å ende opp med å børste det, for hånd, til hundehårene var borte. Vinterstid har jeg børsta snø av det, etter å ha hatt det med ut på verandaen for i trass å sitte ute, selv om det kan være kaldt. Pleddet har vært med på det meste – og overlevd.

Jeg fikk mitt eget lappeteppe fra bestemor da jeg fylte 14, og det pleddet er i daglig bruk hjemme hos meg. Like fullt – bestemorheklapleddet på hytta er noe for seg selv. Derfor er det godt å også ‘se’ det på toppen av bloggen en periode. Jeg tror jeg ubevisst håper på at bloggen skal gi like mye varme og gode assosiasjoner som pleddet gjennom årtier har gjort.

Advertisements

2 thoughts on “Alt som kommer tilbake

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s