En kopp god te. Naturens verden på P1. To hunder som omsider hviler og sover nær meg, etter at en av dem har holdt meg våken det meste av natta. Duken i høstfarger fikk jeg av mamma for flere år siden, og jeg elsker den. Den ligger som regel på salongbordet mitt i oktober og november hvert år. Det er ikke bare tekoppen som står der, også boka ‘Krigen har intet kvinnelig ansikt’ av årets litteratur-nobel-vinner Svetlana Aleksijevitsj ligger der, samt tre forskjellige småstrikkprosjekter. Jeg må ha litt å pusle med.
En av mine gode venner har ønsket seg skjerf til jul. «Det skal helst være i jordfarge, og ikke for bredt eller langt. Èn gang rundt halsen er nok, med litt overlapping i fronten, sånn at jeg får igjen glidelåsen på jakken utenpå. Og gjerne mykt, skikkelig kosemykt!» Jeg tror han blir glad for å få dette, et brunt skjerf i det mykeste alpakkagarnet jeg har vært borti på lenge. Det rekker akkurat en gang rundt halsen og litt til. Nå gjenstår bare å feste trådene og pakke det inn, så kan nok et punkt på julegavelista hakes av.
