Granateple-te fra Mariage Frères i Paris. Høstduk fra mamma.
En kopp god te. Naturens verden på P1. To hunder som omsider hviler og sover nær meg, etter at en av dem har holdt meg våken det meste av natta. Duken i høstfarger fikk jeg av mamma for flere år siden, og jeg elsker den. Den ligger som regel på salongbordet mitt i oktober og november hvert år. Det er ikke bare tekoppen som står der, også boka ‘Krigen har intet kvinnelig ansikt’ av årets litteratur-nobel-vinner Svetlana Aleksijevitsj ligger der, samt tre forskjellige småstrikkprosjekter. Jeg må ha litt å pusle med.
Skjerf til en herre med bart!
En av mine gode venner har ønsket seg skjerf til jul. «Det skal helst være i jordfarge, og ikke for bredt eller langt. Èn gang rundt halsen er nok, med litt overlapping i fronten, sånn at jeg får igjen glidelåsen på jakken utenpå. Og gjerne mykt, skikkelig kosemykt!» Jeg tror han blir glad for å få dette, et brunt skjerf i det mykeste alpakkagarnet jeg har vært borti på lenge. Det rekker akkurat en gang rundt halsen og litt til. Nå gjenstår bare å feste trådene og pakke det inn, så kan nok et punkt på julegavelista hakes av.
