Grått, vått og ganske flott

Den første vinterdagen var nydelig, men den viste seg å bli sørgelig ensom. Det var ikke mange dagene snøen fikk ligge før den ble feid vekk av vanndråper som nærmest kom flygende vannrett ut av lufta.

Emre og endene ved Futelva
Emre og endene ved Futelva

Det føles som om det har vært gråvær og regn i en evighet, selv om det har vært fine dager innimellom. Jeg blir litt værsjuk, men trøster meg med at jeg er ganske flink til å utnytte de gode øyeblikkene innimellom. Her om dagen skulle jeg og ei venninne gå tur langs Futelva, for eksempel, og da ble det sogar tilløp til blå himmel mens vi var ute. Dessverre viste det seg at elva flere steder har gått langt over sine bredder. Dermed er ikke elvestien farbar med mindre man har høye støvler på – og det hadde ikke vi. I stedet fant vi et annet sted å gå tur. De to hagl-og-regn- bygene som kom underveis, var i det minste ganske kortvarige.

IMG_3147
Verre innenfra enn ute

Vi snakket om det der vi gikk langs stien med hver vår hund foran. Det har ofte vist seg at været ser verre ut innenfra enn sånn det oppleves når man faktisk er ute. Jeg har flere ganger kledd meg for det verste, for så å oppleve å kunne gå en hel time på tur i heftig vind, men uten regn. Har man godt regntøy, kan man være både varm og tørr uansett hvordan været er. Og ut må vi, hun og jeg, hver eneste dag, med hver vår hund. Da jeg snakket med pappa her om dagen, var det lengsel i stemmen hans. Den måneden jeg gikk med gips og de passet hunden min, har satt sine spor. Nå lengter han etter å ha hund. Særlig på dager med dårlig vær – for da er det hyggeligere å være ute.

IMG_3154
En halvkilo Drops Delight

Jeg er omtrent ferdig med julegaver nå, men strikkepinnene går likevel for fullt. Når dagen er over og kveldsturen tatt, blir det ofte til at jeg strikker og ser et eller annet på netflix. Jeg har fem-seks strikkeprosjekter på gang, og de roterer jeg litt på. Blir jeg lei av det ene, strikker jeg på det andre, og så blir alle ferdige til slutt. Nøstene på bildet over her skal bli til en jakke til meg selv. Den skal i utgangspunktet være til sommertidsbruk, så det har ingen hast å bli ferdig.

Det lysner omtrent i åttetida, og når klokka er fire, er det mørkt igjen. Mørketida ruller sitt teppe stadig tettere om landsdelen min. Men det er helt greit. Det hindrer meg ikke på noe vis i livsutfoldelsen min – det bare skjer tidvis på andre måter og arenaer enn for noen måneder siden. Og snart er det advent.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s