Rabarbra igjen

Jeg trodde ikke jeg skulle rekke det, men jeg var heldigere enn fortjent. Jeg fikk gå et nytt raid blant alle rabarbraplantene og ta med meg så mye jeg bare kunne og ville bære. Det var en mulighet jeg ikke takket nei til, for å si det sånn.

Rabarbra alle vegne!
Rabarbra alle vegne!

Alle bladene ble kutta i hagen der jeg plukka rabarbra, sånn at de kunne gå i komposthaugen på stedet. Likevel hadde jeg 6-7 kilo rabarbra med meg da jeg dro hjem, og noen av stenglene var så tykke at de veide flere hundre gram. Er det rart jeg frydet meg? Selv om det tar sin tid å skrelle dem, er det verdt det. Synet, smaken og vissheten om at dette er noe jeg skal nyte i lang tid fremover ga meg energi til å tilbringe flere timer på kjøkkenet, i rabarbraens tjeneste.

IMG_4548
Syltetøykoking

Noe av rabarbraen fikk bli til syltetøy. Jeg foretrekker å koke syltetøyet. Et kilo rabarbra i biter, 600 g sukker, rør sammen og sett på ovnen. Det tar ikke så lang tid før rabarbraen blir myk og klumpene løser seg opp. Jeg brukte oppskrift fra sylteboka til Alt Godt, som nylig har kommet i andre opplag. Hun har også en oppskrift på rabarbrasyltetøy med ingefær og kvann som jeg hadde tenkt å bruke, men mangel på ingefær stoppa meg. (Kvann er lett, det vokser overalt der jeg går tur med hunden til daglig.)

IMG_4553
Dette blir rabarbra-og-kanel-syltetøy. Naturlig nok.

Jeg hadde imidlertid lyst til å lage noe annet enn bare ‘vanlig’ rabarbrasyltetøy. Derfor titta jeg i skapene for å finne noe å kombinere med, og vips: Kanelstenger er tingen! Tre kanelstenger i ei gryte med et kilo rabarbra viste seg å være helt rett, og jeg skrudde varmen ned for å la det koke litt lenger og dermed la smaken sette seg ordentlig. Prøvesmakinga på tampen av koketida fortalte meg at det var rett valg.

IMG_4556
‘Rent’ rabarbrasyltetøy på gammelt fetaost-glass.

Jeg sparer på gamle syltetøyglass, fetaostglass og salsasausglass, og det hender også jeg får glass fra andre. Da vasker jeg dem, fjerner etiketter og merker, og så steriliserer jeg dem gjennom å la dem stå i stekeovnen på ca 110 grader i 10-15 minutter. Jeg bruker en trakt for å få syltetøyet oppi uten å søle, og lokket blir skrudd på så snart glasset er fylt. En lett ‘poppelyd’ forteller meg etterhvert at glasset er tett og klart til oppbevaring. Rabarbrasyltetøyet med kanel i (kanelstengene ble fiska ut av gryta før jeg hadde syltetøyet på glass) ble litt mørkere, mer gyllent, enn det som besto av ren rabarbra.

Nå har jeg tilsammen sju glass syltetøy, fordelt på to varianter. Jeg har noen få stilker igjen, og de tenkte jeg å bruke til å lage et glass eller to med rabarbra-og-jordbær-syltetøy. Jeg har rørt jordbær som er ypperlig å blande med rabarbraen. Sparer man det til desember, er det noe vidunderlig over å kunne ha en smak av sommer på brødskiva midt i den mest overveldende mørketida.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s