Et av de fineste trekkene med Bodøsommeren er de mange menneskene som kommer på ræk forbi byen min og finner tid til å møte meg. Denne uka, for eksempel, har jeg møtt Kjetil. Kjetil er en mann jeg ble kjent med gjennom felles interesse for og engasjement i hundekjøring. For et år siden solgte han hundene og etterhvert huset sitt, og så kjøpte han seg seilbåt. Nå bor han i båten og lever et bohemliv langs norskekysten, og har omsider kommet til mine hjemtrakter.
Kjetil. Ex-klatrer, ex-hundekjører, nå: pirat!
Som du ser, er bildet ikke tatt i havna eller ombord i båten. Nei, bildet er tatt hjemme hos meg. Jeg fikk gleden av å invitere på hvalbiff og diverse tilbehør, og sammen med vin og øl ble det en fantastisk fin kveld. Det er noe eget med å få en ansikt-til-ansikt-prat med noen man har hatt mye fellesskap med uten nødvendigvis å møtes ansikt til ansikt hver gang. Kjetil har lært meg masse om huskyer og hundekjøring, om sporten og dens aktører, om historie, eventyr og alle de detaljene som du ikke får lese om i media, som ligger skjult mellom linjene i de offisielle versjonene innimellom. Jeg navigerer tryggere i sporten og dens krinkelkroker takket være ham.
Jeg er glad for å kunne gjøre en form for gjengjeld – glad for å kunne by på god mat og fast grunn under føttene, god utsikt fra en komfortabel stol, god drikke i et glass som står støtt uansett vær. Piraten sin båt skal ligge her ei stund mens han reiser til noe sørligere breddegrader for å sommerjobbe litt, men når han kommer tilbake, ses vi igjen. Jeg fikk lokka ham til å engasjere seg litt i Parkenfestivalen, og du skal heller ikke se bort fra at jeg får meg en liten tur i båten hans før ferden går videre – hva enn hans neste destinasjon blir.
Farende folk er kjærkomne gjester, både alene og i flokk. Måtte sommeren by på mange!
Elisabeths Eldorado 