Hvilepuls

Etter ei hektisk og tidvis dramatisk uke der arbeid og hendelser av ulik art har gått slag i slag, var jeg veldig glad for å ha planlagt å IKKE ha noen planer denne lørdagen. Det skulle nemlig vise seg at lørdagsværet skulle by på sommerens siste krampetrekning, og dermed ble det godvær og høy temperatur. Hva mer kan man ønske seg når man er godt uti september? Ikke noe, tror jeg.

Hvilepulsfaktorer: Hunden, havet, turklær og god utsikt.

Etter å ha sovet til jeg våknet (uten alarm) og vel så det, dro jeg etterhvert ut på tur med hunden. Vi dro til et sted ved fjæra hvor vi tilbrakte flere timer i fred og ro. Litt niste til begge, litt snop til meg, masse stimulans og snuseområder for hunden … en fin lørdag, med andre ord.

Jeg har blitt flinkere til det med årene; å sette av tid til å gjøre ingenting, og å verne om den tida når andre muligheter byr seg. Jeg hadde opptil flere alternativer til ting å gjøre sammen med andre i dag, men jeg hadde valgt å holde fast på den opprinnelige planen: ingenting. Det angrer jeg ikke på. I en hverdag der det stadig skjer noe, er det godt med øyeblikk der ingenting skjer. Jeg forsøkte å heller ikke sitte med mobilen hele tida, men heller la den ligge i sekken og bare være tilgjengelig – ikke i fokus. Det gikk ganske bra.

Tro meg når jeg sier det: neste helg blir det noe annet. For å si det mildt.