Oktoberlyder

Oktober er så mange lyder. Det er lyden av That Great October Sound med Thomas Dybdahl. Det er lyden av en by som hviler når det er kveld, når nordlyset danser over en klar høsthimmel mens det fortsatt er litt gulskjær i vest. Det er lyden av oktoberlista mi på spotify. Det er lyden av løv som knatrer når vi går på stier eller veier der ikke mange har gått før oss. Det er lyden av bål som knitrer i skogen utpå lørdag eller søndag, ofte i nærheten av gapahuker, med folkene som vanligvis er på jobb ellers i uka. Det er lyden av lutter kos og trivsel i heimen, i det nye huset som jeg trives så innmari godt i.

Strikker ferdig lester akkurat nå.
Strikker ferdig lester akkurat nå.

Oktober er lyden av strikkepinner som klaprer mykt mot hverandre. Disse pinnene er med på å lage læsta, eller raggsokker som mange vil kalle det. Sokker strikket i ullgarn på pinner 3,5. Sokker som skal varme menneskebein gjennom vinteren vi alle vet vil komme. Oktober er lyden av pinner som lager barnegensere til julegaver og lyden av nål som fester tråder og knapper, før oktober blir lyden av gavepapir som vikles rundt de ferdige produktene og gjør dem klare til jul. Oktober er det lille sukket av glede når jeg kan hente frem julegavesekken i strie som min oldemor laget i 1899 – den brukes fortsatt i henhold til intensjonen, nå som jeg har arvet den.

Min yndlings-mummikopp! Og saks, til å klippe strikkegarn med.
Min yndlings-mummikopp! Og saks, til å klippe strikkegarn med.

Oktober er lyden av en vannkoker som stadig bruser, frem til et lite ‘klikk’ forteller at vannet har nådd kokepunktet. Oktober er lyden av teposer som åpnes, av parisiske bokser som åpnes med et lite knepp, raslingen av te som helles over i mindre poser for å brygges. Oktober er lyden av ei teskje som klirrer litt mot kanten mens den rører rundt i koppen for å løse sukkeret opp, sånn at enkelte teer skal smake enda litt bedre. Oktober er lyden av lykke når jeg åpner postkassen og finner pakke fra Frankrike med smaker som ikke finnes i te-skapet mitt fra før. Og oktober er lyden av en åtteåring på besøk når han sier «æ vil heller ha saft!»

Den firbeinte er ikke langt unna.
Den firbeinte er ikke langt unna.

Oktober er lyden av en tilfreds og mett hund som krøller seg sammen i senga si og er glad for å ligge like ved der jeg sitter. Oktober er lyden av myke snerr og bjeff når han drømmer, og lyden av poter som tasser over gulvet når han flytter på seg. Oktober er glade bjeff når han møter gamle naboer vi ikke har sett på ei stund, og oktober er nysgjerrige sniff og snuselyder mens jeg står i ro med nakken bøyd bakover for å se på nordlyset. Nesten hver kveld.

Lyden av oktober fortjener et eget kapittel.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s