Når høstmørket senker seg

Når mørket no har senka sæ… Vi er snart til veis ende i oktober, og dagene fyker forbi. Det er mye som skjer, og midt oppi det å gå fra det ene til det andre, er det viktig å passe på at man også få tid til å gjøre nesten ingenting. Bare sitte i en god stol og slappe av; strikke, drikke te, se en film eller lese ei bok. For eksempel. Det er god rekreasjon i sånt.

Årets vinter-kopp fra Mummi. Elsk!
Årets vinter-kopp fra Mummi. Elsk!

I uka som har gått, var jeg innom blodbanken for å gi blod. Det er nøyaktig tre måneder siden sist, og jeg var veldig glad for at årets vinter-kopp i mummiserien var på plass. Den heter «snøhest». I fjor var de allerede fri for vinter-kopper der da jeg var innom, og jeg var veldig glad for at jeg denne gangen var så tidlig innom at årets sesongkopp bare såvidt var ankommet! Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke vet om snøhesten finnes i et av eventyrene om mummifamilien, men jeg antar det. Kanskje noe å sjekke opp? Uansett. Vinterkoppen ble innviet med Thé des Milles Collines fra Dammann Fréres. Fantastisk godt.

Noen skal få snøfreservotter til jul.
Noen skal få snøfreservotter til jul.

Jeg har meldt meg som frivillig test-strikker av et nytt mønster som en kjenning har laget. Snøfreser-votter heter det, og motivet på vottene skal bli en snøfreser. Dette skal bli julegave til min far, sammen med noe annet. Mønsteret sier opprinnelig grått og hvitt, men siden min far har ei blå topplue som han har hatt i over 30 år mens han har frest oppkjørselen hjemme, var det ikke noe spørsmål. Det måtte være blått i vottene. De strikkes i Pt2-garn, som tover litt ved vask, og det tror jeg blir perfekt til vinteren. Du skal ikke se bort fra at mønsteret dukker opp på Ravelry etterhvert. Det er i alle fall dét som er planen.

Årets første kom fra Sør-Afrika. Nam.
Årets første kom fra Sør-Afrika. Nam.

Endelig! Endelig, sier jeg bare, er klementinene på plass i butikkene. Jeg er ikke fan av at butikkene begynner alt for tidlig med julevarer, men det irriterer meg heller ikke så veldig. Jeg bare registrerer det. Men jeg skal villig innrømme at jeg har gledet meg til klementinene skulle komme, og nå er de her! Den første kiloen med klementiner ble dandert i en mellomstor bolle i Figgjo Bente som står midt på kjøkkenbordet. Jeg har en mistanke om at de ikke varer så veldig lenge. Søte og gode var de også, fra Sør-Afrika.

Når sola går ned nesten før arbeidsdagen er over. Når regnet har avløst de endeløse nordlyskveldene. Når vinden suser rundt hushjørnene. Når lufteturen med hunden er overstått og dagens forpliktelser er fullført. DA. Da er det godt å synke ned i en god stol, kose seg med det man har for hånden mens man hører på radio/musikk eller ser en film. Det er nesten så jeg ønsker november velkommen.

Reklamer

En kommentar om “Når høstmørket senker seg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s