Oktober, baby

Jeg lurte litt på hvor oktober hadde blitt av, og bildene ga meg svar. Oktober har vært her hele tida og inneholdt en hel del fine aktiviteter av ymse slag. Jeg har bare glemt litt av å blogge. Det er heldigvis lov. Men en oppsummering så langt er kanskje på sin plass?

Glade barn i høstløv gjør godt når man er ute på tur!

Med tre glade niåringer på tur er det lett å kose seg om høsten. I alle fall når det er tørt og godt vær – og når ungene finner haugevis av løv. De laget seg en diger, felles haug av løv og stupte inn i den etter tur. Noen ganger er det fineste med en tur de stoppene man gjør underveis. Særlig når man er på tur med barn.

The Mirador av Elisabeth Gille, en ‘drømt biografi’ om hennes mor Irene Nemirovsky. Fantastisk bok!

Noen bøker er sånn at du skulle ønske at de varte evig. Dette var ei sånn ei. Jeg har spart og spart på ‘The Mirador’, lest bare et kapittel av gangen og sånn, men til slutt klarte jeg ikke mer. Jeg leste hele resten av boka i et jafs, og det var den vel verdt. Fra overklasseliv frem mot den russiske revolusjonen til Ukraina, Hvite-Russland og senere eksil-tilværelse i Frankrike frem til andre verdenskrig er godt i gang… Boka, og livet til Nemirovsky, favner bredt. Og Gille har gjort en strålende jobb i å fortelle om det.

Sjokoladekake med rosa hjerter – bakt i ren glede.

Jeg hadde så lyst til å bake ‘et eller annet’. Samtidig var en kollega tilbake etter lang tids fravær, først på et annet prosjekt, deretter med ferieuke. Dermed ble det sjokoladekake på hele gjenget fordi Arne var tilbake – og jammen rakk jeg ikke et par biter hjemme også, etter frokost. Bare fordi. Det skjer ikke ofte, men denne dagen var det virkelig verdt det.

Høsttur i marka med venner på to og fire bein.

En schäfer, en husky og to damer med primus og utemiddagplaner. Hva mer kan man ønske seg? Denne høstettermiddagen var det ikke mer man kunne forlange. Både hunder og mennesker koste seg stort med å være ute på tur og nyte maten med god utsikt og vakre farger rundt seg. Regnbuen tok vi som en bonus der vi gikk.

Babyteppe til en liten gutt som kommer snart

Det er alltid noen rundt meg som er gravide og får barn gjennom året. Men i år? I år har det plutselig eksplodert. Det har vært flere gravide enn nesten noen gang før i min krets, og det har medført at strikkepinnene har fått svinge seg. Dette pleddet er strikket til en liten gutt som inntil videre kalles for ‘Hesus Houdini’, sånn frem til han blir født i alle fall. Mønsteret er fra Pickles, garnet er Dale Baby Ull (ja, det er deres skrivefeil!). Og teppet har ankommet den vordende mor i Oslo.

Etter regnet. Sen og våt ettermiddagstur med magiske skyformasjoner

En sen ettermiddagstur etter at det hadde regnet hele dagen. Plutselig var det litt rosaskjær i skyene fordi sola akkurat gikk ned. Det var blågrått fordi skyene var tykke, massive og i kraftig bevegelse. Og innimellom var det glimt av blå himmel et sted bakom der. Sånne glimt av himmel bak skyene viser hvor mye skyene har å si for dagslyset nå om høsten. Er det overskyet, føles det som om vi ‘taper’ en time med dagslys i hver ende av dagen.

dePresno på Sinus under Kulturnatta i Bodø. For en stemme!

Kulturnatt Bodø ble arrangert i fjor høst fordi byen var 200 år og det var en av måtene det ble feiret på. Kulturnatt Bodø ble arrangert igjen i år fordi fjorårets arrangement viste seg å bli en heidundrende suksess. Det var det i år også! Jeg fikk med meg glimt av flere arrangementer, som koret Ajvé på Stormen, Magnus Bein i Englebakgården og her: dePresno på Sinus. Jeg hadde bare tenkt å se litt, men ble værende gjennom hele konserten fordi han var så sabla bra. Jeg har ikke hørt noe særlig av ham før, men stemmen og låtene fristet så absolutt til gjentakelse. Selv deltok jeg også på tampen av kvelden, som en av tre opplesere i Domkirka. Skal du noen gang til Bodø, er det å legge turen til Kulturnatta virkelig å anbefale. Det vrimler av folk, arrangementer og god stemning overalt. Gratis kakao og marshmallows var en uventa bonus.

Marengstopper til kirkekaffen

Når du står og skal bake eplekake, for så å oppdage at du ikke har et eneste gram mel i huset… Ja. Det var DEN følelsen jeg fikk akkurat da. Jeg hadde ikke mer enn tida og veien for å få det ferdig, det var søndag, og det fristet ikke nevneverdig å gå ut i pøsregnet for å handle mel. Hva gjør man dag? Man improviserer. Eplekake ble til marengstopper i stedet. Jeg hørte ingen klager, så jeg tror jeg slapp unna. Neste gang skal jeg dog være bedre forberedt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s