Tyvstart på påskefølelsen

I helga var jeg på tur med ei venninne. Sammen med hver vår hund gikk vi innover marka og fant oss et rolig sted der vi kunne sitte med ansiktet mot sola, tenne et bål og la hundene ligge på hver sin bare lyngflekk. Er det rart det føltes som påskeferie?

Innover marka til fots. Snøen bar hele veien.

I Bodømarka finnes det noen steder som ‘alle’ drar til, turer som veldig mange går – særlig på dager som denne. Vi var derfor skjønt enige om å dra et helt annet sted – og det gjorde vi. Et og annet menneske kom for bi, alene eller i følge med 1-2 personer og kanskje en hund, men det var ikke på langt nær nok til å kalle dette for et folksomt område. Snarere tvert imot. Heldigvis.

Ettårige Nanuk koste seg veldig og fulgte med på alt som skjedde. Hele tida.

Valget av rasteplass var enkelt. Et stykke innover, men ikke for langt. Litt til side for stien/sporet, men ikke veldig langt vekk. Ei sørvendt skråning hvor vi tråkket oss en ‘benk’ i skaresnøen før vi la jervenduken min over, så vi kunne sitte varmt og uten å skli. Hundene ble bundet til hvert sitt tre, nært nok til å hilse på hverandre men ikke sånn at de viklet båndet. Begge hadde tilgang til bare rabber med lyng hvor de kunne legge seg ned – hvis de ville. Nanuk foretrakk for det meste å stå og følge med.

Mmmmmmh… Nei, det er ikke BARE kakao i koppen.

Noen ganger får man gaver som bare treffer så veldig. Jeg fikk for eksempel en gave for ei tid tilbake; ei bittelita mini-flaske med bailey’s som egentlig var en slags ’tillegg’ til en annen gave. Den miniflaska har jeg alltid i en lomme inni den ene tursekken min. Jeg glemmer av den mellom hver gang og tenker ikke på den til vanlig. Men hver gang jeg skal lage meg en kopp kakao på tur (jeg drikker ikke kaffe) og åpner glidelåsen for å finne skjea som ligger nedi lommen, finner jeg også en bitteliten knert bailey’s – og den passer perfekt oppi koppen. Aaaah… Flaks for meg at venninna mi var sjåfør denne dagen.

En god soldat hviler når han kan. En god husky finner seg litt lyng og krøller seg sammen.

Hunden min har blitt såpass voksen og fått såpass med tur-erfaring at han vet det er lurt å hvile når man kan. Det tok ikke lang tid fra han fant en flekk med bar lyng til han hadde lagt seg i en krøll. Sol fikk han også der han lå. Mange tror at huskyer må gå uendelig langt og helst løpe masse for å bli fornøyde. Det stemmer ikke helt. De må ha mosjon, som alle andre hunder, men det å være i uvante omgivelser, det å ta det med ro og få lov til å snuse på alle mulige dufter man kommer over, det å være sammen med noen man ikke ser hver dag – alt dette er ting som gir dem mye mental stimulans, og det er med på å slite dem ut, det også.

Venninna tok ansvar for ved og bål på tur!

Venninna mi tok med ved og laget bål. Hun hadde mat som skulle tilberedes på bål. Jeg pleier vanligvis å lage mat på primus, men akkurat denne dagen kjente jeg at jeg gjerne ville gjøre det enkelt. Derfor tok jeg med meg en pose ‘Real turmat’, som bare trengte å få litt varmt vann fra termosen min før maten ble klar. (At smaken på akkurat denne posen var en skuffelse, kan vi forbigå i stillhet. Innholdet ble til hundemat i stedet…)

Sol som varmet i fjeset og middag ute på tur – kan det bli bedre? Jeg tror ikke det. Og med dette har jeg også offisielt startet årets utgave av prosjektet ‘Middag ute en gang i uka’. Ikke ute på restaurant, altså, ute i naturen. Jeg klarer ikke helt å se at jeg får mulighet denne uka, med planer hver ettermiddag og deretter avreise fredag morgen, men det er jo lov til å håpe!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s