Road trip nordover

Jeg har alltid vært glad i bilturer. Helt siden jeg som barn var på talløse ferier i Nord-Sverige og kunne campingplassene nærmest på rams, både langs kysten og i innlandet, har jeg vært glad i lange bilturer. Aller helst vil jeg sitte på mens noen andre holder i rattet. Aller helst vil jeg reise sammen med noen jeg vet jeg liker å være på biltur med. Denne gangen var jeg heldig og fikk maksimal uttelling da vi skulle nordover igjen fra Trøndelag.

Vi leker ikke rastepause – vi gjør det ordentlig! Kaffe, krydderkake og nydelig utsikt mot Namsen.

Når man skal kjøre langt, er det viktig for både sjåfør og passasjerer at man tar gode pauser innimellom. Ikke bare en kjapp stopp og ei pølse mens man fylle bensin, men ordentlige pauser der man kan gå ut av bilen, puste ut, se noe annet enn veien og tenke på noe annet enn hvor langt det er igjen.

På tur nordover gjorde vi nettopp det. Etter noen timers kjøring fant vi en fin rasteplass med god utsikt mot Namsen, lakseelva som gled og danset forbi rett nedenfor. Termos sørget for varm kaffe akkurat da vi hadde lyst på det, og rester fra konfirmasjonen gjorde at vi hadde uante mengder krydderkake tilgjengelig. Hestehov prydet veikanten og fuglene kvitret sin mest intense sang der de fløy omkring med kvister og reirbyggesaker i nebbene sine. Pausen varte ikke så lenge hvis du teller antall minutter. Men teller du inntrykk og hvilepuls, ser du at den var lang nok likevel.

Porten til Nord-Norge gjengir nordlyset. Ikke unaturlig.

Porten til Nord-Norge markeres med en slags nordlys-utsmykning over veibanen. Tidligere sto porten akkurat på fylkesgrensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland, men for noen år siden ble den flytta lenger nord og godt inn i Grane kommune. Du finner den litt sør for Majavatn. Nok en milepæl nådd på veien hjemover.

Lite snø for årstida nær toppen av Saltfjellet

Min soleklare favoritt-del av E6 på vei nordover, er strekninga over Saltfjellet. Med NSB er det mellom Dunderland (sørsida) og Lønsdal (nordsida) stasjoner. Med bil er det aller fineste enda litt mer begrenset; fra omtrent Bolna (nedlagt stasjon) til Lønsdal. Veiens høyeste punkt er 692 m.o.h. og tydelig markert, og litt  lenger nord finner man polarsirkelsenteret. Der er selve ‘banen’ for polarsirkelen markert, noe turister fra både inn- og utland later til å sette pris på.

Denne gangen kunne jeg glede meg over å se at det er forholdsvis lite snø i fjellet, årstida tatt i betraktning. Ikke var elvene store heller. Med andre ord: Snøsmeltinga ligger foran skjema og det ser ut til å bli tidlig bart og gode forhold i fjellet i år. Det skulle borge godt for sommeren og helgeturer og vandringer i fjellet. Passer meg perfekt.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s