Jeg har alltid med meg ei bok på reise. Bare ei, for jeg vet at jeg nesten alltid skaffer meg flere bøker underveis på tur. Så også denne gangen. Jeg klarte ikke engang komme meg fra Gardermoen før jeg hadde kjøpt ei ny bok.
En veteran og en fersking – begge knakende gode
Jeg begynte på Alice Munro i går kveld, etter å ha kjøpt boka på en bruktbutikk i London for et par-tre uker siden. Jeg elsker Munros bøker og har etterhvert en del av dem i hylla mi; elsker hvor mye innhold hun klarer å putte inn i noveller uten at de blir for lange eller kompakte, hvordan hun får sagt mye med få ord, hvordan tilsynelatende fragmenterte observasjoner kan settes sammen til et fantastisk hele. Så også denne gangen, noe som er medvirkende til at jeg ved ankomst Gardermoen allerede hadde kommet halvveis i boka.
Derfor la jeg turen innom Tanum da jeg var i transit på flyplassen, på jakt etter nettopp ‘Tante Ulrikkes vei’. Det er ei bok jeg har hatt lyst til å lese helt siden jeg leste om den for første gang, og den lysten har ikke blitt mindre etter at jeg har hørt mye ros av den fra bokelskende venner. Flaks for meg at den lot til å være på salg nå.
Gjennom helga skal jeg kose meg med disse to, Munro og tante Ulrikke. På en benk i en park. På en caféstol. På gresset i en hage. Eller hvor det måtte være. Hvilepuls og gode bøker, begge deler i godt selskap. Man kan egentlig ikke ønske seg mer ei helg i mai.
Elisabeths Eldorado 