Stockholmsglimt

Absolutt Stockholm – Riddarholmen midt i bildet

Jeg er forlengst hjemme, men likevel ikke helt ferdig med Stockholm. Jeg tror kanskje det er en gryende forelskelse på gang; at det kommer til å bli en by jeg drar tilbake til igjen og igjen og blir stadig mer forelska i for hver gang jeg er der. Jeg vet ikke, men jeg mistenker det.

Strindbergsitater danner midtstripe langs deler av Drottninggatan

Vi valgte den beste måten å bli kjent med en by på – å gå. Vi gikk og gikk, hit og dit, over bruer og langs gater og rundt øyer og i det hele tatt. Titta på oppslagsskilter her og der, tok oss tid til å studere detaljer vi ellers hadde gått forbi, valgte forskjellige ruter fra gang til gang og utvida radiusen på impuls. Jeg har ikke vært mange ganger i Stockholm, men nå har jeg fått litt følelsen av hva som er hvor i sentrale deler av byen, og ikke minst: Jeg vet hvilke områder jeg langt på vei er «ferdig» med og som er veldig turistifiserte, og hvilke områder jeg gjerne vil komme tilbake til og utforske mer. For tilbake skal jeg – det er bare et tidsspørsmål.

Denne fant jeg – ellers var det lite streetart i sentrale deler av byen

Jeg jaktet på streetart, men jeg fant veldig lite. I områder utenfor sentrum var det noe, men jeg så mest signaturer og tagging – lite kunst i form av billedlige motiver med tydelig form, farge og gjerne budskap. Selv i Bodø og på Utsira finner du det, i London og i Oslo, men ikke så mye i Stockholm. Eller kanskje jeg bare har vært på feil steder? Jeg vet ikke. Men jeg skal lete neste gang også.

Ikke det verste stedet å ha ei lita lesestund, ei heller å ha ei arbeidsstund.

Jeg hadde funnet frem til et hotell jeg hadde lyst til å teste, og det var innertier. Et privateid hotell som ikke tilhører noen kjede og ligger innen gangavstand fra sentrale deler av byen, som f.eks. sentralstasjonen.

Jeg elska bakhagen, elska frokostsalen (som i parentes bemerket fungerte som ‘lounge’ resten av døgnet) hvor man kunne hente seg te/kaffe og en liten ting å bite i hele døgnet hvis man ville, jeg elska beliggenheten (sentralt, men stille), jeg elska betjeninga, jeg elska de mye teppene på gulvene og den høye, ærverdig brede trappa, jeg elska bordene med bøker man kunne låne … alt.  Neste gang jeg er i Stockholm, vet jeg hvor jeg skal holde hus.

Tegnérlunden. Idyllisk sted, og forbausende stille til å være midt i byen.

Å sitte på en benk i parken et par timer og bare la føttene hvile og tankene fly mens samtalen kom og gikk av seg selv, var ubeskrivelig godt. Det føltes som å være i noens hage; det kom unger og bada, hunder som lufta seg og hilste, fugler surra på en meters avstand i prydbuskene nær oss, høye trær vitnet om langt liv i denne parken – og trafikkstøyen var ikke merkbar. Det var folk der på morgenen, folk der da vi kom forbi midt på dagen, folk der på kveldstid med musikk og øl og glade stemmer og sang. Du får ingen poeng hvis du mistenker at jeg kommer til å dra dit flere ganger.

Fordi sommeren har kommet til Stockholm

Sommer i Stockholm. Det var så fint, det var så innholdsrikt, det var så rolig og det var så godt inn i margen å være der. Derfor trakk jeg bare på skuldrene da jeg kom hjem til ti grader, lavt skydekke og regn hele tida. Jeg vet regnet ikke varer, og sommeren sitter fortsatt i på innsida. Så da så.