Tilbakeblikk: Tautra kloster

Kalenderen forteller meg at det er rundt et år siden jeg var på besøk hos Tautra kloster for første – og hittil eneste – gang. Av ukjente årsaker ble det aldri noe blogginnlegg av det, men det gjør kanskje ikke noe å presentere disse bildene i et tilbakeblikk? Jeg tror ikke det.

Ruiner av det opprinnelige klosteret på Tautra

Det første klosteret på Tautra ble etablert i 1207 av munker fra Lysekloster ved Bergen. Tautra er ei lita øy i Trondheimsfjorden, nordøst for Trondheim by, og her lå klosteret sentralt til. Munkene hørte til cistercienser-ordenen. Etter reformasjonen i 1537 begynte det etterhvert å gå nedover med klosteret, av ymse årsaker, og det ble til slutt brukt som steinbrudd (!). I 1846 ble ruinene reddet ved at en privatperson kjøpte dem og ga dem videre til Fortidsminneforeningen, som da var ganske nystiftet.

Kirkesalen i det nye klosteret

Ikke så veldig langt fra ruinene av gammelklosteret er et nytt kloster etablert på Tautra. Dette klosteret er bygd både i stein og i treverk. Det ligger nært veien og er lett tilgjengelig for den som farer forbi. I dag er det et kvinnekloster, et Mariakloster som ble innviet i 2006 og som stadig fortsetter å vokse. De har sogar egne nettsider.

Jeg tok turen inn i selve kirkesalen da jeg var der. Det var en egen ro over den, en egen andakt som fylte sinnet. Lokalet er relativt enkelt og spartansk hvis man sammenligner med andre kirker innenfor den katolske tradisjonen. Men samtidig innbyr den til ærbødighet.

Alteret i kirkesalen har allmektig utsikt

Alteret er enkelt, inventaret er enkelt, omgivelsene er storslagne. Jeg skal glatt innrømme at jeg ikke er sikker på at jeg ville klart å følge med på det som ble sagt om jeg skulle over være en gudstjeneste eller noe annet her. Det er stor risiko for at jeg i stedet ville ha festet blikket på skaperverket utenfor, latt øynene gli mot det som ville vært bakenfor presten eller abbedissen som forrettet. Hvordan kan man ikke gjøre det, tenker jeg.

Taket i kirkesalen er noe helt for seg selv

Det er mye man kan lese av symbolikk inn i at taket er som det er; en trekonstruksjon med glass over. Her kommer dagslyset inn, her lyser stjernene om natta, her danser nordlyset på mørke vinterkvelder meg magnetstorm i verdensrommet. Jeg kunne ikke dy meg for å fantasere om å overnatte i dette kirkerommet; å ligge her på natta og la himmelvelvingen overvelde meg, samtidig som jeg var varm og tørr innendørs. Her kan Vårherre fra sin himmel se på menneskene sine, og de kan se opp til Ham, bokstavelig talt.

Jeg har faktisk overnattet i kloster et par ganger, men det er mange år siden sist.  Men jeg har besøkt mange; jeg liker å besøke kloster når jeg har mulighet til det – særlig i utlandet, i katolske og ortodokse land. Overnatting i seg selv er ikke en del av ’tilbudet’ hos mariasøstrene på Tautra, men det finnes et gjestehus for mennesker – gjester – som ønsker et stille retreat, eller retrett som de selv kaller det. Man kan også bo her noen måneder som frivillig og bidra i klosterets arbeid og virksomhet.

Jeg har aldri seriøst vurdert å gå i kloster. Men ei langt yngre venninne av meg gjorde nettopp det for et år siden – hun tok et år i kloster gjennom et opplegg som er tilrettelagt av og gjennomføres under oppsyn av erkebiskopen i Canterbury. Noen av hennes opplevelser (og andre tekster) kan du lese om her, hvis du vil. Å si at jeg anbefaler et besøk på Tautra, vil dog ikke være å overdrive. Snarere tvert imot.

4 kommentarer om “Tilbakeblikk: Tautra kloster

  1. Så snart som jeg så, på bildet fra innlegget ditt, det bredde vindu i kirkens bakvegg, tenkte jeg, som deg, at arkitekten hadde hatt en slags feil oppfatning av hva en kirke er laget for, nemlig at de troende samles og følger tilsammen en liturgi som gir hver av dem en anledning å se først og fremst
    inn i seg selv, eller noe av den slags.
    Det er minst sånn jeg – som ikke er troende men bor i et katolsk land – forestiller meg den ukentlige tilbedelse. Derfor følte jeg at det var en gankse rar idé å skape en mulighet å få et synspunkt fra innsiden mot lansdkapet ute, et synspunkt som man er snarere vant til å finne i noen profan samlingssted. Men i bunn, jeg var ikke sikker om hva jeg måtte tenke egentlig, fordi denne kirken på bildet ditt var veldig forskjellig enn alle modeller jeg kjente fra før.

    Jeg måtte legge emnet ned en stund, og så kom tilbake til det etter en liten pause. Da merket jeg at mitt synspunkt var litt forandret, ifølge to vinkler:
    Først, jeg tenkte at det fantes materielle grunn til å ikke innlegge åpninger i nederste vegger av tradisjonnelle kirker : det var uvanlig å skape tversstykker for å erstatte stein med glass, på grunn enten av kost eller av usikkerhet, og når den gotiske arkitekturen åpnet bredt kirkeveggene, om middelalderen, det var iallfall bare i øvrige deler av veggene. I alle slags kirker jeg kjenner, det finnes alltid vinduer, men bare i høyden, og det synes å være et økonomisk svar på et spørsmål som var både praktisk – som omtalt ovenfor- og symbolisk, nemlig slik at lyset fra himmelen kan falle nedover på de samlede troende.
    Samtidig, måtte jeg tenke at kirker var oftest bygget i midt av bygder – om ikke i sentrum selv av virksomme byer – og det betydde at, om man hadde gjennomsiktige deler i nedveggene, så ville man kunne se (og høre) hva skjer i gatene rundt kirken, med konsekvens at alle som var inne hadde vært forvirret i sin spirituelle aktivitet.
    Men her, i en klosterisk kirke på landet, foran en natur så stille og fredelig, at den ligner et bilde, anledningen å bli forvirret av et slik syn er ganske liten. Og jeg forestiller meg også at det er mulig å få gardiner, som kann lett trekkes ut hver gang man trenger det, og minst, når det finnes litt for mye aktivitet derute.
    Fra denne stund – og jeg hadde fått tid for å vane meg til idéen – tenkte jeg i strid av det jeg hadde først oppfattet at det var en fin tilnærming fra arkitekten (og/eller klosterens myndighetene som hadde bestilt verket) at gi en tilgang til synet på det fine landskapet fra benker innendørs. Og dette har vært min mening siden da…

    Dette skjedde for et par månader siden, og jeg hadde gjerne skrevet en kommentar om det, men perioden er veldig hektisk, og jeg savner tid. Men denne uken hendte det to hendelser.
    Ved frookost hørte jeg, på en radiosending, et intervju av en kvinnelig rabbi – jeg visste ikke at det bare eksisterer – som fortalte at Jødene bryr seg kanskje litt mindre på Gud og om hva skjer når man lever ikke lenger, sammenlignet med de to andre monoteiske religioner, men er sikkert mye optatt av hva som skjer her og nå.
    Hun forklarte at den jødiske tradisjon å tolke tekster og å diskutere deres betydninger, som aldri er bare enveis, får enhver som studerer dem å være i stand til å bytte synspunktet på grunn av utvekslinger med andre folk, og den slags intellektuell tilnærming trenger at man er åpen til forskellige innflytelser som kommer utefra, fra alt det som skjer ute i verden.
    Metaforen hun brukte for å mene denne mening klang i meg i forhold med ditt innleggs emne og bilde : „Man har ikke lov til å bede i en synagoge uten vinduer, fordi man må ikke forbli stengt inne på seg selv.“ Og jeg undrer på om det ikke var noe av den slags som disse som skapte klosterkirken var etter, da de forestilte seg en sånn eneståenede byggning.
    Det andre som nylig skjedde var at jeg, som vanligvis får lite tid ut av min arbeidstimmer (mest av tiden forblir jeg på sted hvor jeg både bor og arbeider), måtte reise fra Paris til Nantes og tilbake på tog i samme dag, og det gav meg anledning til å få to ganger to timer mer eller mye fri tid, som jeg gledelig nøyt med å begynne å skrive denne kommentar, slik at jeg kunne fortelle deg at ditt (gamle) innlegg var ennå aktuelt hos meg, til de grader at jeg kan direkt knytte det igjen med noen av idags tanker. Mine kommentarer kommer noen ganger veldig lenge etterpå lesningen, og dette høres kanskje litt uforventet ut for deg hver gang noe slik skjer, men for meg det er helt naturelt, i forstanding at en lang avstand kommunikasjon kann vel være lang både i rom og tid.
    Ha det bra . Klem fra meg.

  2. Åh, Geitost, for et fantastisk hyggelig og lærerikt og inspirerende innlegg. NÅ ble jeg skikkelig glad! Det sitatet du kom med fra den kvinnelige rabbien; at man ikke kan/får tilbe i et rom uten vinduer for å ikke bli innestengt i seg selv, var på mange måter klokt!

    Samtidig kommer jeg fra en protestantisk tradisjon og hører til det som gjerne får merkelappen evangelisk/karismatisk kirke; jeg er pinsevenn. Og noe av det viktige for meg og i min/vår tro, er at man alltid kan tilbe Gud og kommunisere med Ham, overalt og under alle forhold. Selv i lukkede rom, for å bruke den metaforen. Det var ikke mange vinduer i fengselscella hvor Paulus og Silus satt fengslet, men likevel holdt de bønn og lovsang (ved midnatt, som om det ikke var mørkt nok i fengselshullet!) helt til det kom et jordskjelv og alle dørene sprang opp og alle fangelenkene løsnet. Historien står i Apostlenes gjerninger (engelsk: Acts) kapittel 16, om du ikke kjenner den.

    Men ja. Jeg ble uansett veldig, veldig glad for å høre fra deg igjen – og for det du skrev, for alt du skrev!

  3. Kjære Elisabeth,
    Det er bare hyggelig at du verdsetter min kommentar.
    Religiøse praksiser kan noen ganger være litt “touchy” å snakke på mellom troende og ikke troende. Men her snakket vi iallfall om arkitektur, ikke sant …? Så, tusen takk for en fin tilbakemelding.
    Jeg benytter anledningen til å be deg om en tjeneste, som jeg håper skal ikke forvirre deg. Ettersom den har lite med din blogg å gjøre (den gjelder mitt arbeid, faktisk), jeg tenker jeg skulle snarere sende deg en e-post enn å bruke din blogg for den. Er det mulig at du sender meg en lenke til en e-post address hvor jeg kan skrive deg tilbake ? Jeg tror at min e-post address er synlig for deg, men om ikke, jeg kan bekrefte den her igjen.
    Klem.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s