Gjensyn på Junkerfjellet

Noen ganger skjer Livet. Det siste drøye året har Livet skjedd for noen andre enn meg, og det har medført at jeg og ei venninne har sett  hverandre mye sjeldnere enn vi pleide før. Det er litt trist, men jeg vet samtidig at det er en fase som går over.  Her om dagen møttes vi igjen, og sammen med hundene tok vi oss en tur på Junkerfjellet.

Lilli (t.v.) og Emre på Junkerfjellet, med utsikt mot nordøst

Junkerfjellet kan man bestige fra flere kanter og alle himmelretninger. Vi valgte å gå grusveien fra Bestemorenga og innover. Med en hund hver i magebelte skulle det være grei skuring, men man kan åpenbart ta feil. Junkerfjellet ligger akkurat høyt nok til at det denne dagen var vanvittig isete å gå; det lå en tynn film av is over grusvei og steiner hele veien. Vi avpasset dog farta til forholdene og hadde en fin tur likevel.

Det beste av alt var at vi begge hadde muligheten til å ha fri en formiddag, sånn at vi kom oss ut på tur mens det enda var dagslys. Det er en luksus man ikke har hver dag! Det lot til at hundene også var veldig fornøyd med den detaljen – og med å få hilse på flere av de andre hundene som var på tur på Junkerfjellet denne dagen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s