Når månen er full

…kan man vente til det er sent på ettermiddagen og nesten kveld før man går ut. Kanskje tar man på seg gode sko og varme klær før man legger i vei mot Maskinisten, kanskje gir man litt ekstra på i oppoverbakken før Jokerbutikken fordi man gleder seg så veldig til å bikke over åskammen og gå ned på andre sida og komme seg ut. Ut i naturen, ut i sporet som er tråkka, ut i der hvor det ikke finnes lyktestolper eller lysløype.

Rønvikjorder i fullmåneskinn

Først går man i lysløypa og passer på å ikke ødelegge skisporet. Så kommer man dit hvor sporet svinger til venstre mens man selv skal rett frem, og der er det tråkket en god sti med fast såle som gjør at det er enkelt å gå, enkelt å finne frem dit man skal uten å måtte grynne på noe vis. Man legger bak seg gatelyktene og velger den ruta som gir minst mulig kunstig lys, mest mulig naturlig lys. For månen er full, himmelen er klar, og når man går i et hvitt landskap blir man rett og slett andektig over hvor vakkert det er. Selv andre hundeluftere virker å foretrekke å gå på egen hånd og ikke snakke for mye, som om tilfeldig prat ville ødelegge stemninga man kjenner på. Kilometer etter kilometer blir tilbakelagt med knirking under skoene og en lykkelig logrende hundehale.

Når jeg kommer hjem, tar det ikke lang tid før en kopp kakao med fargerike marshmallows står klar.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s