Om morgenen

Jeg innrømmer det glatt: Noen ganger er det hardt å komme seg opp om morgenen.

Morgenutsikt mot nordvest

Helst vil jeg bare ligge i senga halve formiddagen, og så langsomt kreke meg opp til en god og omfattende frokost. Men det kan man vanligvis ikke gjøre til hverdags, ei heller jeg. Så jeg krøster meg ut av senga, stavrer meg på badet, tar på de varmeste klærne jeg finner og tusler ut med hunden. Vi gjesper i kor der vi rusler gatelangs i tidlige eller sene morgentimer; han snusende, jeg ventende.

Og så kommer noen morgener som dette. Morgener der jeg begynner litt senere på jobb, morgener med klarvær, morgener med ei måneskive som henger over Vestfjorden på vei ned i vinterdisen, bak Lofotveggen og under horisonten igjen. Det er vakkert, det er frossent, det er et lite stykke vintermagi.

Hjemme igjen venter hundemat på den firbeinte, mens hjemmebakt brød eller müsli er klart for meg, sammen med et glass juice eller melk, etterfulgt av en femminutt i godstolen med en kopp te. For eksempel.

Og for hver gang det er sånn, blir det litt lettere å stå opp neste gang. Heldigvis.

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s