Tatt av løpsbobla

Jeg har vært i løpsbobla ei uke. Min årvisse tur til Alta for å jobbe frivillig på Finnmarksløpet startet for ei uke siden. I dagene etterpå har jeg for det meste jobba i 90 % av døgnets våkne timer, og jeg har i snitt sovet ca fire timer per natt. Det er hektisk – men det er også vanvittig gøy og en stor opplevelse.

De har vært mye kaldt i Alta. Kaldt og vakkert.

Jeg kan ikke huske at været har vært så fint noen gang som jeg har vært her. Det har alltid vært en eller annen storm, snøvær, is eller slush, eller sogar regn. Men nå har det vært sol fra mer eller mindre skyfri himmel ei uke i strekk, og det er knapt et snøkorn i lufta på alle bildene som fotografene våre har tatt. Det er bare sol, glade folk og glade hunder – og noen trøtte fjes etterhvert, både med og uten pels.

Hver Finnmarksløpsuke er det isskulptur-park på torget i Alta

Torsdag for ei uke siden åpnet Borealis vinterfestival. En del av festivalen er alltid en stor åpningskonsert/forestilling på torget i Alta, og der finner man også isskulpturer. Jeg har vært flere kvelder og nattetimer denne uka og titta på isskulpturene. Dyr og figurer skåret i is og lyst opp innenfra gir en helt magisk effekt – og de har holdt seg, skulpturene. De har ikke smelta bort, sånn som de har gjort flere år tidligere. Det er aldeles nydelig – døgnet rundt. Noen av dem er sogar leke-vennlige for byens barn.

En kald skjønnhet

Det har handlet mye om hund denne uka. Mest om alaskahuskyer, men også om malamuter  og siberianhuskyer. De har bjeffa, sovet, hoppet, sloknet, løpt, hvilt, krølla seg og strukket ut. Oppi alt dette har de trukket folk på bakpå sleden hundrevis av kilometer gjennom  Finnmark, for så å ende opp i Alta igjen. FL-500-løpet er overstått, FL-1200 får vinneren i mål denne fredagen. NRK har hatt kveldssendinger, og både på nett-tv og vanlig TV sender de dessuten serien Iskald – en helt nydelig serie om tre ungdommer som trener seg selv og hundene opp til årets Finnmarksløp. Jeg har hatt klump i halsen mer enn én gang mens jeg har sett på. Forrårsiresånn.

Møt Barrack, en sju år gammel borderterrier og kosegris!

Dette sjarmtrollet møtte jeg også her om dagen. Han heter Barrack (!) og tilhører noen venner av meg, og er en sjuårig borderterrier. Det gjør godt med litt pelsterapi når man savner sin egen hund.

Om et par dager er det over. Da er kjørerne i mål, premiene delt ut, bankettmaten oppspist og kofferten pakket. Og jeg? Jeg vender snuten hjemover igjen.  Det har vært vanvittig gøy å være her, som alltid, men det blir godt å komme hjem igjen. Heldigvis.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s