Starten på teltsesongen

Det har aldri skjedd før at jeg har starta teltsesongen så tidlig som i april, men en helgekveld i slutten av april var været sånn at det var en ren fornøyelse å dra på telttur. Jeg hadde valgt å søke meg til havet, ned i fjæra, og det skulle jeg ikke angre på.

Sola over Saltenfjorden

Kveldssola over Saltenfjorden

Helt ned i fjæra, helt ut mot havet. Det var kriteriene mine for valg av turmål.  Jeg angra aldri. Lyden av måke og tjeld, duften av lyng og hav og salt, stillhet som bare ble brutt av suset fra vinden. Det var et magisk sted å være – og vi skulle ingen andre steder.

Lykkelig hund i lyngen i fjæra

Hunden var selvfølgelig med. Han blir alltid glad når jeg henter frem storsekken og pakker, og hele kroppsspråket hans på denne turen sa «åh, så godt dette er!» Han liker å ha oversikt over hva som skjer og hvor folket er, så da han ble festa et sted hvor han hadde litt langt bånd og mulighet for å holde oversikt over både campen vår og forbipasserende folk og dyr, var det åpenbart midt i blinken for ham. Kanskje ikke rart han krølla seg sammen og sov litt etterhvert – det tar hardt på å få med seg alt!

Alt er bedre med bål

Vi trengte ikke bålet for verken varme eller lys eller til matlaging, men vi var skjønt enige om at alle turer er bedre når det er bål involvert. Så vi laga bål! Planen var å samle kvist, grener og nedfallsved i fjæra. Men jammen var det ikke noen snille folk som hadde lagt igjen en hel del tørre vedkubber på et sted nært bålplassen. Flaks! Vi brukte ikke opp alle kubbene, men var utrolig takknemlige for dem vi kunne unne oss å bruke med god samvittighet. Det er aldri så koselig som når vi sitter ved bålet på tur. Så også denne gangen!

Hvalbiff-wok med grønnsaker, nudler og soyabasert saus. Nam!

Uten mat og drikke duger helten ikke, sies det. Jeg tok maten med meg hjemmefra for å heller kunne spise den ute på tur, og det skulle jeg ikke angre på i det hele tatt.  Takket være kokende vann på termos klarte jeg meg fint med bare ei stekepanne på primusen. Jeg woket hvalbiff og varmdampet blomkål og brokkoli. Sammen med en porsjon nudler ble det et herremåltid i fjæra denne kvelden.

Mitt Nordmarka2 er klart for natta

I fjor brukte jeg ikke dette teltet i det hele tatt, og det savna jeg. Derfor var det veldig godt å kunne hente det frem fra kjelleren, tørke av støvet og feste det utenpå sekken da jeg dro. Det er et Helsport Nordmarka 2-telt, og det funker perfekt ut fra mine kriterier: Plass til meg og hunden, sekken i forteltet, lett å bære på, raskt å sette opp. Det er ikke et telt hvor man er ment å oppholde seg, annet enn når man sover, og hvis man er innforstått med det, er det perfekt. Dessuten er luftinga bra – selv om det i likhet med alle andre telt blir veldig varmt når sola står rett på.

Jeg hadde også med meg et splitternytt liggeunderlag som jeg aldri har brukt før. Det heter Therm-a-rest NEO Air, og jeg er veldig fornøyd. Blåses opp manuelt, holdt godt på lufta gjennom natta, mykt og fint å ligge på, tok lite plass i sekken. Da kan man ikke ønske seg mer.

Her sto det to telt for bare litt siden

Jeg er opptatt av at man ikke skal etterlate seg noe når man camper i naturen. Søppel tar man med seg eller brenner opp, bålplasser bruker man helst der hvor de er anlagt (det var det her) og så videre.  Det samme var åpenbart viktig for turfølget mitt – vi har ikke vært på telttur sammen før, så det var ikke gitt uten videre. Men jeg er glad vi var så samstemte at det var en selvfølge å etterlate teltplassen som på bildet over. Det eneste som var igjen etter oss, var noen flate gresstrå.

Emre poserer i fjæra på gamle trakter

På vei hjem passerte vi området hvor jeg bodde da jeg fikk hunden min for hele ni år siden. Jeg nevnte tilfeldig for turfølget, som er fersk i området, at «her nede er det også et kjempefint turområde som er lett tilgjengelig». Vipps var bilen snudd og vi var på vei ned mot gamle trakter. Der var det ingen folk eller dyr, og den firbeinte fikk derfor løpe løs ei lita stund, noe han visste å sette pris på. Han poserte sogar for et bilde mens han sto på toppen av en haug hvor det ofte sitter ørn.

Jeg har aldri før starta teltsesongen så tidlig som i slutten av april. Jeg håper sommeren blir bedre enn i fjor, og at det blir mange, mange flere turer enn denne å se tilbake på etterhvert.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s