Furet, værbitt, over vannet

Det er ganske lenge siden jeg bestemte meg for å holde årets 17. mai åpen. Ikke gjøre noen avtaler, ikke ha noen forpliktelser. Ha muligheten til å reise bort eller dra på tur, siden dagen falt på en fredag og ga tredagers helg. Man kan nemlig feire dagen – og det er jeg blodfan av å gjøre – uten nødvendigvis å gå i tog og spise pavlova, heldigvis.

Et telt med utsikt

Da værmeldinga viste seg å bli bra, bestemte jeg meg for å feire ut i naturen. Helt til det siste var jeg ikke  helt enig med meg selv om hvor jeg skulle dra, men jeg landa til slutt på Mjelle.  Jeg ville heller til havet enn til fjellet, fant jeg ut. Og den firbeinte klaget ikke. Flagget ble naturligvis med, og litt oppi lia over stranda fant jeg meg et perfekt punkt på en gressbakke. Litt opp, så det var utsikt. Litt tilbaketrukket, så jeg ikke var midt i glaninga på folk som måtte være der. Og inn mot fjellet, så ikke morgensola skulle komme for tidlig og varme teltet til uutholdelig temperatur. Det skulle vise seg å holde stikk.

Lettlaget, velsmakende primusmat

Det har etterhvert blitt lenge mellom hver gang jeg har pølser som turmat. Ikke fordi det er noe galt med pølser, men fordi det finnes så utfattelig mye godt man kan lage på primus. Jeg begynte ikke å bruke primus før i voksen alder, men egne erfaringer i kombinasjon med (tidligere) lesing av bloggen ‘Ut på tur med primus‘ har etterhvert gitt inspirasjon til så mye forskjellig at jeg alltid kjenner på at det er flere retter jeg har lyst til å lage. Jeg blir aldri lei, og jeg spiser sjelden det samme to ganger på rad når jeg lager primusmat. Denne gangen hadde jeg kryddermarinert kylling (skåret i biter og godt stekt) og nudler med soyasaus oppi spisefatet, og det var skrekkelig godt.

Lykkelig turfølge

Den firbeinte var selvsagt turfølge, og han trives på tur og med å være ute lenge. Drikkevann fant vi i en av bekkene like i nærheten, og han hadde lyng, sand og berg å ligge på, alt etter hva han lystet.  Det er særlig når han ligger i lyngen og sover at man ser snuten jobbe på høygir; den vender seg til høyre og venstre og oppover og nedover i ett kjør; selv om hunden egentlig sover, lever snuten sitt eget liv.

Om natta lå han naturligvis inni teltet sammen med meg. Noen vil ikke ha hunder inn i teltet fordi de er redd for at klørne skal lage rifter i teltduken eller gulvet. Det har aldri skjedd med han her, og jeg er veldig glad for å ha ham inni teltet sammen med meg – særlig når jeg våkner. Da ligger jeg bare og klør ham i pelsen til vi til slutt er våkne, begge to.

Litt kultur i kveldssola

Man kan jo ikke bare nyte utsikta og myse mot Lofotveggen i det fjerne, man må jo også kulturere seg. Det tenkte i alle fall jeg da jeg pakket, så jeg tok med meg denne boka av Tove Ditlevsen. Jeg forsøker å lese ferdig bøker jeg har liggende etter å ha begynt på dem, og dette var ei av to jeg tok med på telttur – og den eneste jeg åpnet. Faktisk var det helt nydelig å sitte i skråninga og nyte utsikta innimellom sidene jeg leste; jeg fant en rytme som fungerte veldig godt. Denne boka er utrolig fin, men samtidig ikke en lett bok. Derfor var det godt å lese et kapittel eller to, deretter tenke og absorbere og reflektere litt mens jeg så på utsikta, og så lese litt mer. Repetér.

Jeg liker 17. mai, og jeg liker å feire variert. Sånn var det i 2011. 2012. Og 2013. Litt fra 2015 kanskje?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s