Keiservarden når sola skinner

Det er ikke ofte jeg går til Keiservarden, det innrømmer jeg glatt. Jeg går helst andre steder når jeg går tur for meg selv. Men når man har turister og ferske Nord-Norge-gjester på besøk, er det ingen bønn. Da er Keiservarden obligatorisk. Denne gangen var vi rasende heldige med været.

Såvidt over skogbeltet

Vi gikk hjemmefra og opp til Turisthytta, for det er der den mest populære stien opp mot Keiservarden starter. Man skal ikke gå langt før man har kommet såpass opp i landskapet at man har utsikt, og jo lenger man går, jo finere blir utsikta. Det visste gjestene å sette pris på. Det er særlig når man har kommet over skogbeltet at utsikta blir stadig mer formiddabel etterhvert som man kommer oppover – ikke minst på dager med godvær som dette. Det var nesten i varmeste laget å gå, men heldigvis kom det tidvis noen milde pust av en sval bris som gjorde det litt mer utholdelig. Vi skal ikke klage.

Utsikt mot nord fra toppen av Keiservarden

Det var mye folk på vei opp. Det var mye folk på vei ned. Det var mye folk på toppen. Og likevel klarte vi å finne steder og øyeblikk der vi fikk tatt bilder som ikke var fulle av folk. Det er jeg glad for. Utsikta nordover fra Keiservarden slutter aldri å imponere meg. Dog var det noe disig etterhvert, så Lofotfjellene kunne bare såvidt skimtes utover i havet lenger vest.

Storfornøyde tyskere i skogen

Etter å ha gått «E6’en» oppover til toppen, valgte vi en annen vei ned. I starten gikk vi grusveien, men det varte ikke veldig lenge før vi tok av til høyre og fulgte en sti i stedet. Stien nedover gjennom Stordalen var tørr og utrolig fin. Og stillheten var øredøvende – vi snakket nesten ikke mens vi gikk; vi bare tok inn lydene fra naturen og lot dem sige inn. Det var et yrende fugleliv denne formiddagen!

Siste stopp: Ramnfloget

Et stykke ned i dalen tok vi igjen til høyre i et kryss. Det var fordi jeg ville vise dem Ramnfloget; et utsiktspunkt der man ser store deler av Bodø by og masse av landskapet mot vest og sørvest. Når man kommer intetanende ut av skogen og noen meter opp ei gresslette, er det lett å bli overveldet av synet som møter en. Det ble også gjestene – på en god måte! Faktisk var de så imponert at vi satte oss ned ei stund, ganske nær kanten, bare for å ta inn synet og prate om alt vi så i byen.

30 minutter etter at vi gikk inn døra hjemme, fosset regnet ned.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s