Havskodda i Bodø

Alle som har opplevd mer enn én sommerdag i strekk i Nord-Norge vet at finvær og varme betyr stor sjanse for havskodde. Det er ikke alltid den dukker opp, heldigvis. Men veldig ofte vil godværsdager følges av ettermiddager eller kvelder eller påfølgende dager med skodde, kald og mystisk tåke som siger fra ytterst i havet mot land og innover landskapet som et krypende teppe du ikke kan stoppe.

Havskodda dekker sentrum av Bodø og byens skyline forsvinner

Det skjedde i går også. Nydelig sommervær og varme – og så plutselig et lite sting i lufta. Havskodda var på vei. Noen ganger kan temperaturen falle drastisk mye på svært kort tid – opptil ti grader på en time er ikke uvanlig – når skodda ruller inn, men så ille var det heldigvis ikke denne gangen.

Jeg var ute og gikk med hunden over Rønvikleira, helt innerst i havna. Derfra kunne jeg se hvordan skodda rulla inn over byen og nærmest slukte alt av holdepunkter. Der man vanligvis ser en skyline og mange høye hus, særlig langs kaikantene, var det i går bare et gråhvitt teppe som bredte seg og utvisket grensen mellom hav og land og himmel.

Tett skodde og klarvær omhverandre

Jeg hadde et ærend i byen og gikk derfor den veien. Da jeg kom forbi den plassen på kaia der Moskenes-ferga legger til, så jeg plutselig ei mast som stakk opp av skodda, over det hvite. Det viste seg å være toppen av ferga, som ellers var fullstendig innhyllet i skodde der den lå i indre havn og forsøkte å snu 180 grader før den la til kai. På kaia var det klart, over vannet var det tett skodde.

Litt lenger bort gikk jeg i lette sommerklær under en blå himmel og kjente sola skinne i ansiktet. Men rett foran meg kom skodda sigende, langs havet først, stadig lenger innover. Da jeg kom til sentrum, var det skodde nede vei havna og klarvær tre-fire gater lenger opp. Så lenge det varte.

I dag kjemper godværet og skodda om hvem som skal prege byen. Innimellom er det sol og blå himmel. Innimellom et kaldt drag i lufta og noe som ligner på overskya vær, bare at det er skodda som ligger så lavt at den ikke er til å unngå. I kveld har jeg planer om å gå opp i høyden sammen med hunden. Det er da man får de fineste bildene og en helt unik opplevelse. Jeg gleder meg.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s