Tilbake til München

På 1990-tallet bodde jeg et år i München. Jeg falt pladask for byen og elska den. Siden har jeg bare vært tilbake på gjennomreise; en halv dag her, ei natt og en frokost der.

Men i fjor var det klart for en gjenvisitt. Sammen med ei venninne som aldri har vært der før tok jeg turen ei langhelg i november – og det var verdt hvert minutt. Rett nok ble det ikke noe stort dypdykk utenfor turistløypene denne gangen, men det er greit: Hun er introdusert for byen, og jeg har gjenoppfrisket kjennskapet.

Det blir ikke like lenge til neste visitt, for å si det sånn. Selv ikke nå, i og etter coronaens tid. Her er noen glimt.

Saltenfjorden lå blankstille da vi satte kursen sørover

Noe av det mest turistiske man kan gjøre i München: Ta en øl på Hofbräuhaus.

Jeg ELSKER min hotellfrokost. Og ingen frokost i Tyskland uten brezel. Alltid brezel.

Høststemning i Olympiaparken

Gatelangs midt i München

Nymphenburger Kanal og ei av bruene som krysser den

Grått, vått og likevel vakkert

Nymphenburg-slottet. Og ei turvenninne vel så opptatt av svanene som av utsikta ellers.

Hengebjørk av dimensjoner. Bokstavelig talt.

Vurderte å kjøpe denne til juletreet hjemme. Men nei.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s