På 1990-tallet bodde jeg et år i München. Jeg falt pladask for byen og elska den. Siden har jeg bare vært tilbake på gjennomreise; en halv dag her, ei natt og en frokost der.
Men i fjor var det klart for en gjenvisitt. Sammen med ei venninne som aldri har vært der før tok jeg turen ei langhelg i november – og det var verdt hvert minutt. Rett nok ble det ikke noe stort dypdykk utenfor turistløypene denne gangen, men det er greit: Hun er introdusert for byen, og jeg har gjenoppfrisket kjennskapet.
Det blir ikke like lenge til neste visitt, for å si det sånn. Selv ikke nå, i og etter coronaens tid. Her er noen glimt.
Saltenfjorden lå blankstille da vi satte kursen sørover
Noe av det mest turistiske man kan gjøre i München: Ta en øl på Hofbräuhaus.
Jeg ELSKER min hotellfrokost. Og ingen frokost i Tyskland uten brezel. Alltid brezel.
Høststemning i Olympiaparken
Gatelangs midt i München
Nymphenburger Kanal og ei av bruene som krysser den
Grått, vått og likevel vakkert
Nymphenburg-slottet. Og ei turvenninne vel så opptatt av svanene som av utsikta ellers.
Hengebjørk av dimensjoner. Bokstavelig talt.
Vurderte å kjøpe denne til juletreet hjemme. Men nei.
Elisabeths Eldorado 