12. desember: Jobb – heldigvis

Ei snau uke på sykemelding og jeg ble rammet av brakkesyke. Den kom gradvis og sterkere, og til slutt var det bare ett å gjøre: Dra på jobb, selv om sykemeldinga ikke var helt over enda. Det var ei helt rett beslutning, viste det seg.

Jobben min har mye med ord å gjøre. Tastatur og skrivesaker er grunnleggende nødvendigheter.

Jeg elsker jobben min. Og jeg elsker det å simpelthen ha en jobb. Det har vært år tidligere i livet der jeg ikke har hatt så mye jobb som jeg skulle ønske, eller hvor jeg har hatt en jobb som kanskje ikke var … optimal. Jeg kjenner flere som ikke har jobb, som ikke får jobb, som gjerne vil men ikke kan jobbe, og i det hele tatt. Jobb er ingen selvfølge, ei heller det å ha det bra på jobb.

For noen er det ingen stor sak. Men for meg er det å ha en jobb å gå til og en jobb jeg liker noe aldeles fantastisk. Det å gå på jobb er et lyspunkt de aller fleste dagene – det er ikke bare noe jeg ‘må’ fordi man må på jobb. Det er noe jeg virkelig blir glad av. Fine kolleger, interessante oppgaver, en god tone. Så enkelt, så viktig.

Reklamer

11. desember: Kveldsmat

Jeg er intet frokostmenneske, selv om jeg ofte ‘tvinger’ meg selv til å innta frokost før jeg drar på jobb. Men kveldsmat? Aaaaah, sier jeg bare.

Kveldsmat: Hjemmebakt brød og o’boy. Pluss kryssord.

Når jeg har en rolig kveld hjemme og ikke er ute til sent, er det godt å skjære seg et par skiver hjemmebakt grovbrød, ha på godt pålegg og lage seg et glass med o’boy. Denne kvelden var en sånn kveld. På grunn av travel helg hadde jeg knapt fått begynt på kryssordet fra helgeavisen, og dermed hadde jeg noe å fordype meg i mens jeg spiste.

Grovbrød, melk og et kryssord. Det er ikke noe mer som skal til for å gjøre meg glad. Og selv om det er adventstid og jul i mye av det som skjer til daglig, er det fint med noe alminnelig hverdagslig også innimellom. Særlig når det smaker godt.

10. desember: Endelig ut på tur igjen

Etter noen dager preget av hvilepuls er det utrolig godt å merke at kroppen begynner å bli vennligere innstilt igjen. I dag tok jeg én ekstra smertestillende tablett på morgenen, og det ga resultater. Utpå formiddagen kunne jeg ta med meg hunden til Bodøsjøen, og der gikk vi tur i halvannen time.

Bodøsjøen ved solnedgang en søndag i desember

I Bodøsjøen finnes det en  tursti som går helt i fjæra, omtrent. Den gikk vi, helt frem og tilbake. Underveis tok vi det med ro. Hunden fikk snuse på alt han ville, og der var et utall hunder i forskjellige størrelser som han fikk hilse på – for det meste. Jeg fant også tid til å bare sitte i ro på en benk med ryggen mot et naust og bare kose meg. Ta inn utsikta, nyte lyset, nyte stillheten og den friske lufta. Nyte det at det ikke var vondt å bevege seg.

Bildet over er tatt mot sørvest, og du ser spissen til Sandhornet omtrent midt i det gyldne lyset. Bak haugen til høyre i bildet ligger rullebanen til flyplassen. Og utenfor venstre bildekant er kyststripa mot Saltfjorden, hvor vi hadde gått i halvannen time før vi dro hjem igjen. Dager som denne fyller de mentale så vel som energilagrene i kroppen, særlig nå når mørketida snart er på sitt aller dunkleste. Puh.

9. desember: Adventsstjerna

Det er ikke alltid lett å stå opp om morgenen. Særlig ikke i mørketida. Men midt i den verste mørketida blir det plutselig enkelt – fordi det ikke er mørkt på kjøkkenet når jeg kommer ut dit. Stjerna lyser. Adventsstjerna som jeg kjøpte på Clas Ohlsson for noen år siden gjør fortsatt jobben sin på utmerket vis, og jeg blir stadig mer glad i den. Natt til første søndag i advent henges den opp. Ikke før, ikke senere. Jeg er konservativ sånn.0

Julestjerne fra Clas Ohlsson. Elsker den.

Jeg kjøpte stjerna et år det var så populært med digre adventsstjerner, og gjerne ei i hvert vindu. Selv er jeg konservativ; jeg mener at EI stjerne holder, og at den fortrinnsvis skal henge alene i et vindu som er rettet slik at man ser den godt utenfra. Jeg ville heller ikke ha noen diger mote-stjerne som jeg ble lei av så snart trenden var over. Etter litt leting fant jeg denne, og jeg har ikke angret et sekund på at jeg tok den med meg hjem.

Denne helga har jeg to julebord på rad. Om jeg står tidlig opp eller legger meg sent – stjerna holder meg med selskap. Jeg tusler ut i stua, lager meg en kopp te eller varm kakao og setter meg i godstolen mens jeg nyter stillheten og gjør absolutt ingenting. I lys av adventsstjerna. Måtte den vare i mange, mange år.

8. desember: Hemmelig nisse

I fjor begynte jeg og et venninnegjeng med en intern hemmelig nisse-ordning. Vi bor land og strand rundt, men internettet samler oss og vi benyttet anledningen til å ha hemmelig nisse til jul, etter at et lyst hode kom opp med idéen. Så også i år.

Hver person er hemmelig nisse til to personer, og mottar også to hemmelig-nisse-gaver fra et par andre. Man vet ikke hvem de er, og tro meg: Romjula var veldig underholdende da vi skulle forsøke å dedusere oss frem til hvem som var ‘våre’ hemmelige nisser/gave-givere.

Julegaveinnpakning. Om boka er til en hemmelig nissevenn? Det svarer jeg ikke på 😉

Det er ganske tilfeldig hvem som skal gi til/motta fra hvem innenfor kretsen av dem som deltar. Jeg var veldig fornøyd med de to jeg fikk å gi gaver til i år; to bra damer som det er lett å finne på noe til. Hva de skal få, kan jeg naturligvis ikke røpe. Men de får ikke det samme; hver av dem får en ting som jeg tror at akkurat den personen blir glad for.

Vi har dessuten i fellesskap satt et tak på maks 200 kroner for begge gavene tilsammen (porto ikke medregnet), og hjemmelagede eller gjenbruks-gaver er verdsatt uten å være påkrevd. Det behøver ikke være dyrt for å være bra. Faktisk er det nesten mer spennende å følge med på hemmelig nisse-gavene og deres givere enn å følge med på de ‘vanlige’ julegavene – uten at jeg mener å høres utakknemlig ut.

Nå er det bare å telle ned til julaften og satse på at Posten gjør jobben sin i mellomtida.

 

7. desember: Fyr i ovnen

Noe av det koseligste i adventstida er alle de tingene man pusler med hjemme mens man har julemusikk på spotify, cd eller radioen. Humøret mitt blir ekstra godt når det er såpass kaldt at det er forsvarlig å fyre i ovnen. På kjøkkenet har jeg en gammel Jøtul-ovn som stadig får kjørt seg. Jeg elsker det.

Hjemmelagde tennruller

Når jeg skal fyre i ovnen, er det aldri noe problem. Jeg bruker tennruller til å tenne opp med. Tennrullene lager jeg selv, enten alene eller sammen med unger som måtte være på besøk her innimellom. Avispapir, ulltråd og smeltet stearin i et syltetøyglass – og vips er det enkelt å få fyr de fleste steder!

De er også fine å ta med seg på tur, hvis man skal lage bål. Etter at jeg ble introdusert for tennrullene, har forbruket av kjøpte tennbrikketter vært ikke-eksisterende. Bake kaker. Lage marsipan. Skrive julepost. Vaske. Lage knekk eller annet snop. Hva som helst. Skal jeg gjøre førjulsaktiviteter hjemme, fyrer jeg i ovnen (så sant det ikke er mange plussgrader ute). Det slår aldri feil.

6. desember: Julepost

Julepost ♥

Noe av det jeg setter mest pris på i juletida, er juleposten. Selv om sosiale medier og teknologi gjør at det er enklere enn før å holde kontakten med folk man ikke omgås til daglig, er det likevel noe helt eget med julepost.

Jeg har en egen beholder for julepost. Den henger jeg opp på veggen ca 1. desember – kanskje før, hvis første søndag i advent faller i slutten av november. Hvert år når jeg tar frem beholderen, titter jeg raskt gjennom forrige sesongs julepost før jeg rydder den unna. Det blir som en slags ‘oppdatering’ på forårets status før årets julerapporter begynner å ramle inn.

Bilder, ord, ettertanke. Noen er kjappe og lettvinte, andre mer forseggjort eller individuelle. Jeg blir glad for alt.

I år er jeg litt bak skjema med min egen julepost, men det stresser jeg ikke med. Den skal skrives i uka som kommer, og den skal sendes i tide til å rekke frem til jul. Noen år skriver jeg hele brev, andre ganger bare et kort. I år blir det en mellomting. Og jeg gleder meg til å gå i gang.