Sommerglede #2: Regnværsdager

Jeg vet. Vanligvis er man ikke glad for regn på sommeren sånn helt uten videre. Men jeg må innrømme at jeg er glad for de regnværsdagene vi har fått denne uka. Ikke fordi jeg elsker regn, men fordi jeg da får gjort sysler innendørs som ellers hadde blitt neglisjert (hvis det var sol og ute-vær).

Albertbukse fra Klompelompe. Jeg lager den i striper, selv om mønsteret sier ensfarget.
Albertbukse fra Klompelompe. Jeg lager den i striper, selv om mønsteret sier ensfarget.

Strikking, for eksempel. Jeg har skrekkelig mange venner som får barn i år, særlig på sommer og tidlig høst-tid. Da er det fint å kunne strikke til i alle fall noen av dem. (Babyteppet har jeg nevnt tidligere, det er til en gutt som kommer om max en måned). Nå er jeg i gang med et blandet sett til en baby som faktisk ikke kommer før i desember. Den vordende mor har ønsket seg et sett med bukse/jakke/lue; jeg har tenkt at babyen skal få litt mer enn det.

Neste prosjekt blir til en babygutt som kommer i oktober. Den vordende mor og jeg har blitt enige om at den lille skal få et pledd, men det er ikke umulig at han også får ei lue som passer til. For eksempel. Ei jente som allerede er to måneder gammel, skal også få seg en kjole før sommeren er over.

Så ja. Jeg er glad for regnværsdagene også. I alle fall foreløpig.

Det kommer en baby til Bodø

Venninna mi bor et annet sted i landet, men har valgt å komme til Bodø for å få babyen sin. Om halvannen måned er det på tide å hilse den nye verdensborgeren velkommen.

Havskummønster, sier Pickles. Ja, sier jeg.
Havskummønster, sier Pickles. Ja, sier jeg.

Hun ønsket seg et babyteppe da vi snakket om saken. Jeg fant mønster hos Pickles og har strikket babyteppe i havskum-mønster. Det var lett å strikke, og jeg liker å se på mønsteret. I dag ble jeg ferdig. Nå er trådene festet og pleddet dampet, deretter ferdig innpakket.

Trådene er festet og pleddet er dampet. Om en drøy måned skal babyen komme.
Trådene er festet og pleddet er dampet. Om en drøy måned skal babyen komme.

Jeg har forlengst innsett at jeg har hatt gravide venninner i over 20 år. Helt siden et par år etter videregående skole har det vært en eller flere i min krets som har vært gravide, så også nå. Senest for et par dager siden fikk jeg vite om et vennepar som venter barn før jul; et svangerskap som var uplanlagt, men som like fullt er kjærkomment når de bare har vennet seg til tanken.

Det blir ikke slutt på babytøystrikkinga med det første, med andre ord. Neste post på programmet er et sett til baby etter mønster fra Klompelompe. De har tøysete navn på plaggene, men nydelige klær som etter sigende er lette å strikke.

Bilde lånt fra Klompelompe, som står for mønster til nydelige babyplagg.
Bilde lånt fra Klompelompe, som står for mønster til nydelige babyplagg.

Planen er å lage et sett med bukse, jakke, body, lue, votter og sokker til den lille som skal komme. Hvis ultralyden viser jente, skal du ikke se bort fra at det også blir en kjole. Vi får se. Det blir ikke samme farger som på bildet over men det blir opptil flere av plaggene som er avbildet der. Greit at det er en stund til den babyen kommer, med andre ord.

Finmasket forventning

– Skal jeg strikke noe til deg til babyen kommer, spurte jeg.
– Nei, det kan jeg ikke be om, svarte hun.
– Men når jeg tilbyr meg er det ikke du som ber om det, og da er det lov til å takke ja.
– Okei da.

Babypledd i produksjon
Babypledd i produksjon

Etter litt videre samtale kom det frem at hun ønsket seg et babypledd til den nye babyen, som blir familiens tredje barn. Ikke fordi hun ikke har pledd fra før, men fordi mora så gjerne ønsker for ungene at de kan ha hvert sitt pledd fordi de blir så glade i dem som barn.

Siden mora til babyen er ei kjær venninne for meg, valgte jeg å ikke bare strikke et enkelt pledd med frem-og-tilbake-strikking uten videre dikkedarer. Tvert imot, jeg gjorde research og søkte etter mønstre helt til jeg fant et mønster jeg likte, et mønster jeg tror hun også vil sette pris på. Dette mønsteret er ment å gjenspeile bølger som bryter i havet, og fargene forteller verken om gutt eller jente – for det vet de ikke på forhånd.

Jeg koser meg med å strikke, jeg gleder meg til det blir ferdig, og jeg ser frem til å glede henne med et nystrikket, mykt babypledd. Best av alt? Babyen ligger an til å bli født her i byen, så jeg får se h*n inntullet i pleddet etterhvert – forhåpentligvis. Det er bare et par måneder igjen. Jeg må innrømme at jeg gleder meg.

En tråd for alle tider

Tenk deg ca 1977. Jeg er tre år, broren min er ett. Jordfarger ruler verden, og mine foreldre er stolte og familiekjære folk. Mamma strikker, pappa snekrer. Blant annet. Mamma finner tak i noe tykt rødbrunt garn og strikker makne gensere til seg selv og pappa, og hel-dresser til meg og broren min. På vei fra hjemme/Vesterålen til farmor i Saltstraumen måtte vi reise med opptil flere ferger, og turistene på dekk var fra seg av begeistring over denne familien som var så fine i tøyet – i følge legenden. Pappas brystkasse svulmet av stolthet, i følge ham selv.

Tida går. Men restegarnet består.

I påska var jeg på hytta hos mamma og pappa sammen med nevnte bror, hans samboer og hans to barn. Jeg hadde prestert å reise uten å ha strikketøy med meg, men stressa ikke, for jeg vet at mamma alltid har både pinner og garn. Jeg hadde rett. Jeg fant meg noen pinner, fant meg noe garn. Og vet dere hva? Jeg fant faktisk de to nøstene med restegarn fra strikkebonanzaen på 1970-tallet, og på soverommet hadde både mamma og pappa sine gensere, slik at det lot seg verifisere som fullstendig autentisk.

Garnet var ikke nok til å lage så mye av. Men tanteungen på 11 år fikk seg ny lue, og er med det tredje generasjon som går i dette garnet. Faktisk fikk hun overta farmor (mamma) sin genser også, når sant skal sies. Jeg syns det er litt stas.

11-åring med nystrikket lue.

Spiselige julegaver – til meg!

Åh. Jeg elsker spiselige julegaver. Ikke bare å gi bort, men også å få dem selv. På et eller annet tidspunkt i livet har jeg kommet dithen at jeg setter pris på forgjengelige gaver; ting som ikke krever plass i hyller eller skuffer og skap, men som kan forbrukes og deretter blir borte. Heldigvis har jeg noen gode venner som forstår dette.

Hjemmelagde pikekyss med et dryss av kakao over
Hjemmelagde pikekyss med et dryss av kakao!

Ei av mine kjøkkenglade venninner har gitt meg tre sorter snop i år: Hjemmelagde pikekyss (marengs), hjemmelaget karamell (fudge) og hjemmelaget sjokoladekonfekt med gelé inni. Sistnevnte rakk jeg ikke å avbilde før de ble borte, ettersom en av julegjestene la sin elsk på dem og bidro sterkt til at de ikke varte så lenge. Men tro meg/oss: De var gode!

Hjemmelaget fudgekaramell i biter
Hjemmelaget karamell. Mmmmmhh….

Karamell er også noe av det beste jeg vet. Disse bitene sto på et bord, servert i ei skål jeg har arvet etter min mormor. De varte ikke så lenge, de heller. I tillegg til pikekyss og karameller fikk jeg sjokolade i fire-fem varianter, diverse utgaver av alkohol og ei eske med sjokoladetrøfler.

Jeg klager ikke, med andre ord. Tvert i mot. Jeg samler inspirasjon og oppskrifter. Det  er mye godt man kan lage når man bare bestemmer seg for å gjøre det. Synd det er et år til neste jul, egentlig.

Juleposten

Jeg kan ikke noe for det. Jeg elsker julepost. Om det bare er et kort eller også inneholder bilder eller flere ord – jeg blir like glad, uansett.

img_5399
Et av årets forseggjorte hjemmelagede kort i julepost-holderen som min mor har sydd til meg.

Det begynner så smått å samle seg oppi julepostholderen min, og jeg nyter det. Hilsener via sosiale medier og andre nettkanaler er fint det, altså, men det er noe eget med kort eller brev som ligger i postkassen når jeg kommer hjem fra jobb. Ord som legges oppi julepostholderen og leses flere ganger gjennom adventstida. Jeg kan ikke noe for det – jeg blir glad av det. Det skal ikke så mye til.

Jeg har nylig hentet mine egne julekort også. Jeg har bestilt kort hos Fotohuset Johnson og fikk en god deal på kort + konvolutter. I helga skal jeg skrive kort til venner og familie land og strand rundt, og mandagen byr høyst sannsynlig på en liten tur innom postkontoret.

Man trenger ikke sende kort til alle. Det er lov til å velge ut om så bare en håndfull personer man vil sende kort til. Det er helt greit. Man trenger ikke bestille dyre bildekort, man kan fint bruke masseproduserte kort man finner i butikkene. Men hvis man har tid og anledning, sånn generelt, anbefaler jeg det å sende julekort på det varmeste. Det sprer mye mer glede enn man tror!

2. søndag i advent

Årets adventsstakeutgave
Årets adventsstakeutgave

Andre søndag i advent, og jeg er i rute. I år som i mange år tidligere er det bestemors gamle isfat som gjør tjeneste som adventsstake. Lilla lys med dekorasjoner rundt, forskjellige dekorasjoner fra år til år. Dette året valgte jeg å dekorere forholdsvis enkelt, med krydder som skaper god duft i stua og har med jula å gjøre: nellikspiker, anisstjerner og kanelstenger. Det dufter aldeles nydelig, særlig når temperaturen i stua er lun og litt varmere enn vanlig. De tre englene som mamma strikket til meg for ei uke siden, får også stå fremme, selv om de med sine røde kapper egentlig hører til jula og ikke adventstida per se. Jeg er i rute med adventskalenderen også, og denne fjerde dagen i desember kunne jeg nyte en sjokoladebit med lakris inni.

Hjemmebakt brød med brie og eple-og-te-gelé. Mmmmmh...
Hjemmebakt brød med brie og eple-og-te-gelé. Mmmmmh…

I går hadde jeg et aldri så lite juleverksted med spiselige julegaver. Jeg laget hele sju slag, både pålegg, snacks og tilbehør. I all hovedsak hentet jeg inspirasjon fra et par bloggere jeg setter stor pris på – Alt Godt og Green Bonanza. Man skal jo ikke røpe gavene før man gir dem bort, men første juledag kan du lese et blogginnlegg der jeg forteller om alle de spiselige gavene jeg har laget i år og hvor jeg hentet oppskriftene. Bildet over røper dog én ting: Jeg har laget eple-og-te-gelé, og det ble så mye av den at jeg kunne beholde et «overskuddsglass» eller to for meg selv. Tro meg – det smaker himmelsk…

Nå må jeg bare finne frem julegaveboka, som forsvant en gang i flytteprosessen, sånn at jeg kan gjenfinne oversikten over hvem som skal ha hva til jul. Det er ikke lenge igjen!