11. desember: Kveldsmat

Jeg er intet frokostmenneske, selv om jeg ofte ‘tvinger’ meg selv til å innta frokost før jeg drar på jobb. Men kveldsmat? Aaaaah, sier jeg bare.

Kveldsmat: Hjemmebakt brød og o’boy. Pluss kryssord.

Når jeg har en rolig kveld hjemme og ikke er ute til sent, er det godt å skjære seg et par skiver hjemmebakt grovbrød, ha på godt pålegg og lage seg et glass med o’boy. Denne kvelden var en sånn kveld. På grunn av travel helg hadde jeg knapt fått begynt på kryssordet fra helgeavisen, og dermed hadde jeg noe å fordype meg i mens jeg spiste.

Grovbrød, melk og et kryssord. Det er ikke noe mer som skal til for å gjøre meg glad. Og selv om det er adventstid og jul i mye av det som skjer til daglig, er det fint med noe alminnelig hverdagslig også innimellom. Særlig når det smaker godt.

Reklamer

7. desember: Fyr i ovnen

Noe av det koseligste i adventstida er alle de tingene man pusler med hjemme mens man har julemusikk på spotify, cd eller radioen. Humøret mitt blir ekstra godt når det er såpass kaldt at det er forsvarlig å fyre i ovnen. På kjøkkenet har jeg en gammel Jøtul-ovn som stadig får kjørt seg. Jeg elsker det.

Hjemmelagde tennruller

Når jeg skal fyre i ovnen, er det aldri noe problem. Jeg bruker tennruller til å tenne opp med. Tennrullene lager jeg selv, enten alene eller sammen med unger som måtte være på besøk her innimellom. Avispapir, ulltråd og smeltet stearin i et syltetøyglass – og vips er det enkelt å få fyr de fleste steder!

De er også fine å ta med seg på tur, hvis man skal lage bål. Etter at jeg ble introdusert for tennrullene, har forbruket av kjøpte tennbrikketter vært ikke-eksisterende. Bake kaker. Lage marsipan. Skrive julepost. Vaske. Lage knekk eller annet snop. Hva som helst. Skal jeg gjøre førjulsaktiviteter hjemme, fyrer jeg i ovnen (så sant det ikke er mange plussgrader ute). Det slår aldri feil.

6. desember: Julepost

Julepost ♥

Noe av det jeg setter mest pris på i juletida, er juleposten. Selv om sosiale medier og teknologi gjør at det er enklere enn før å holde kontakten med folk man ikke omgås til daglig, er det likevel noe helt eget med julepost.

Jeg har en egen beholder for julepost. Den henger jeg opp på veggen ca 1. desember – kanskje før, hvis første søndag i advent faller i slutten av november. Hvert år når jeg tar frem beholderen, titter jeg raskt gjennom forrige sesongs julepost før jeg rydder den unna. Det blir som en slags ‘oppdatering’ på forårets status før årets julerapporter begynner å ramle inn.

Bilder, ord, ettertanke. Noen er kjappe og lettvinte, andre mer forseggjort eller individuelle. Jeg blir glad for alt.

I år er jeg litt bak skjema med min egen julepost, men det stresser jeg ikke med. Den skal skrives i uka som kommer, og den skal sendes i tide til å rekke frem til jul. Noen år skriver jeg hele brev, andre ganger bare et kort. I år blir det en mellomting. Og jeg gleder meg til å gå i gang.

4. desember: Adventskalender

Det hjelper ikke hvor voksen jeg er. Jeg MÅ ha adventskalender fra mamma. Hvert eneste år. Det blir ikke jul uten.

Adventskalender – klar til bruk!

For noen år siden – ganske mange år siden, etterhvert – sydde hun en kalender til meg. Hvert år får jeg en bobleplastkonvolutt i posten med 24 nummererte poser oppi. De henger på hver sin messingring, i sirlig orden. Ettersom dagene i adventa beveger seg stadig nærmere julaften, blir det færre av dem.

Det er ikke noe superfancy opplegg, sånn egentlig. Hver pose inneholder 1-2 biter smågodt fra plukkeavdelinga i en eller annen dagligvarebutikk. Men det er det som skal til. Det er akkurat det som skal til for at julestemninga sniker seg stadig nærmere innpå ei dame som fortsatt ikke har vokst fra å få kalender fra mamma hver eneste jul. År etter år. Jeg er glad hun forstår meg.0404

1. desember: Pepperkaker

Pepperkakehuset pyntes etter at pepperkakedeigen er brukt opp

Pepperkakebaking hører med til jula. Når sant skal sies, elsker jeg det å bake pepperkaker mer enn jeg elsker å spise pepperkaker, egentlig. Derfor var det perfekt at årets pepperkakeøkt ble foretatt sammen med to barn som gladelig tok med seg all produksjonen hjem etterpå!

Jeg hadde gjort det enkelt for meg selv gjennom å kjøpe et ferdig pepperkakehus. Ungene trengte bare å pynte det. Jeg monterte det etter at de har dratt, og så fikk de hente ferdigmontert pepperkakehus neste dag.

Men før de kom så langt, hadde jeg pepperkakedeig og et utall former klart til dem. Det ble tre brett på hver unge, tror jeg! Hjerter, stjerner, hundebein, mummitroll og hattifnatter var blant figurene som ble med hver av ungene hjem.

Det beste av alt? Det var at den ene ungen aldri har feiret jul før. Nå, midt i barneskolealderen, skal hun få feire sin første jul og gjøre mange ‘tradisjonelle’ juleaktiviteter for første gang. Pepperkakebaking hos meg er én av de tingene. Det satte en ekstra piff på stemningen – for oss alle, tror jeg.

Noe godt i november

Jeg syns november kan være tyngre enn den var før. Mye har med været å gjøre; dagene med overskya vær er tyngre enn dagene med klar himmel simpelthen fordi mengden med lys blir så redusert. Det er ikke lett å stå opp om morgenen; selv når jeg er tidlig våken er det tidvis en lidelse å skulle slepe seg ut av senga. For eksempel.

Men noen gode ting er det heldigvis også. November er den måneden der jeg stort sett avslutter de siste julegavene, de som er hjemmelaget og spiselige. Jeg pleier å være tidlig ferdig med julegaver hvert år, og i desember er det andre ting enn gavejakt som står på plakaten. I november, derimot, dufter det ofte godt og fristende på kjøkkenet mitt.

Salte mandler, etter oppskrift fra Green Bonanza
Salte mandler, etter oppskrift fra Green Bonanza

For ikke lenge siden hadde jeg og ei god venninne satt av brorparten av en dag til å lage spiselige julegaver. Vi møttes på mitt kjøkken og delte på alt vi laget, dels hver for oss og dels i fellesskap. Det ble hele ni sorter snop på seks timer, alt gjort uten stress og mas og kjas.

Jeg fikk for eksempel gleden av å introdusere henne for salte mandler, som ble laget etter oppskrift fra Mia sin blogg Green Bonanza. Jeg elsker de salte mandlene, som funker som snacks hele året, egentlig. I år som i fjor skal jeg gi bort noen sånne til jul, gjerne i kombinasjon med andre spiselige gaver. Det var veldig populært, og jeg innrømmer glatt at min andel av de salte mandlene forlengst er borte. Jeg har delt med flere. Men jeg skal lage en ladning eller to til før jul, og da skal de pakkes inn og bort, sånn at de ikke ‘forsvinner på veien’.

Karamell med paranøtter og pistasjenøtter. Mmmmh..
Karamell med paranøtter og pistasjenøtter. Mmmmh..

En annen ting vi laget, var et par-tre versjoner av knekk og fløtekarameller. Venninna mi har aldri laget fløtekarameller før, så hun fikk den jobben. Learning by doing, som det heter. Og det gikk over all forventning. I kjøleskapet mitt finner du nå en halv dose fløtekaramell med havsalt, samt den du ser på bildet over: karamell med hakkede pistasjenøtter og paranøtter. Jeg visste ikke at noe kunne være så godt – og så enkelt å lage!

Bakgrunnen for det meste vi laget var ei bok jeg fikk til jul i fjor, ei bok full av oppskrifter på godsaker av ymse slag. Vi startet på begynnelsen og laget nesten alt vi hadde lyst til av det som sto på de følgende sidene. Vi kom til side 27, så var dagen full. Det er fortsatt mange fristende oppskrifter som gjenstår i boka – og vi har avtalt en ettermiddag til før jul, sånn i tilfelle rottefelle…

Gamle pinnestoler blir som nye. Og røde.
Gamle pinnestoler blir som nye. Og røde.

I tillegg har jeg begynt på et lite prosjekt som har blitt vekket av interiørgenet mitt. Det genet jeg trodde jeg ikke hadde. Jeg har fire gamle pinnestoler som er hvitmalte og temmelig slitne. Jeg har tenkt å male dem røde, men det har lenge blitt med tanken. Til nå. En dag fikk jeg ånden over meg og kjøpte maling, fant frem en gammel pensel og gikk i gang. Nå er to stoler ferdig malte, og to andre gjenstår så snart jeg ser det likt å fortsette.

Kanskje jeg får dem ferdig før jul. Kanskje.

Alltid hjemmelaget brød

To grove deiger til heving, hver til sitt bruk.
To grove deiger til heving, hver til sitt bruk.

De gangene jeg kjøper brød kan telles på en hånd gjennom året. Etter å ha vokst opp med både ei mor og en far som kunne sin brødbaking, er det ikke noe annet som duger. Brødet må være hjemmebakt, og helst ganske grovt.

Venner forundres noen ganger over at jeg baker brødet mitt selv. Jeg forundres tidvis over at de ikke gjør det samme. (Men Livet, så klart. Man skal jo ha/ta tid.)

Jeg har hatt en tendens til å begynne med bakinga ganske sent på kvelden, med tilhørende rangling som konsekvens. Nå har jeg skjerpa meg. Disse to grove deigene skal bli til brød, og de er ferdigstekte i god tid før sengetid. To ‘vanlige’ grove brød og et grytebrød. Det er planen. Jeg gleder meg allerede til frokost. Brunosten står klar og venter.