La meg få lopper

Jeg liker å kjøpe brukte ting heller enn nye. Ikke alltid, men veldig ofte. Og her om dagen var jeg – igjen – innom Røde Kors’ bruktbutikk her i byen. Jeg skulle ikke egentlig ha noe, jeg bare gikk forbi, men i vinduet så jeg en teboks jeg fikk lyst på. Inne i butikken fant jeg raskt en til.

To bokser som er perfekte til te

Boksen fra Fortnum & Mason var tom, men inneholder nå en grønn kirsebær-te. Den røde boksen var også tom. Nå rommer den en kinesisk vår-te fra Søstrene Grene. Ti kroner for hver av boksene gjør at det bare kostet meg 20 enkle kroner å få masse glede på kjøkkenet fremover; hver gang jeg ser disse boksene, vil jeg smile litt fordi de er så fine og fordi de er mine.

Hvem sa at lykke ikke kan kjøpes for penger?

Ei lita salig stund

Nuit á Versailles fra Dammann Fréres i Paris

Ei åpen bok. Nøye utvalgt musikk i bakgrunnen. Lette, komfortable klær. Et ryddig bord. En mett og ferdiglufta hund i hundesenga like ved. Og en romslig kopp full av te.

Dette er Nuit a Versailles, en grønn te som inneholder smaken bergamot, kiwi, fersken, appelsinblomster og stemorsblomster.  Den smaker like godt som den dufter, like godt som den ser ut der den ligger på skjebladet før den has i varmt vann.

Noen ganger er det alt man trenger på starten eller slutten av en dag.

Aaaaaatsjooooooo!

Det er forlengst den tida på året. Vanligvis plages jeg ikke mye av pollenallergi, men nå i april/mars merkes den – både ute og inne.

Selja springer ut

Jeg kan ikke ha soveromsvinduet mitt åpent fordi bjørka og selja er stappfulle av pollen bare en meter fra husveggen. Men jeg nyter synet hver gang jeg går forbi, og selja som står rett ved busstoppet mitt har fått mange varme blikk.

Jeg har lyst til å handle blomster hver fredag og ha i vaser i stua og på kjøkkenet. Men jeg gjør det ikke, og har ikke gjort det siden noen tulipanutskeielser i februar. For jeg vet at blomstene vil kunne stå der i bare en time eller to før jeg begynner å nyse. Da kan jeg holde på helt til jeg blør neseblod, så det er simpelthen ikke verdt det.

Men i dag kjøpte jeg en ampel med blomster til å henge ute, og den henger under lykta som lyser opp trappa mi vinterstid. Over helga har jeg planer om å ordne litt med blomster og vekster i hagen – i alle fall gå i gang med vårens små og store prosjekter. Ikke minst er jeg spent på hvordan det vil slå ut å bruke bokashi-jorda som har fått godgjøre seg helt siden i fjor høst. Med litt medisiner og praktiske hensyn går det fint å utsettes for pollen utendørs – heldigvis. Hvis ikke hadde sommeren blitt litt sørgelig.

Ny mummikopp og ny te

Årets sommermummikopp og nyoppdaget te

Tidligere i uka var jeg i Blodbanken for å gi blod. Da jeg sto og titta på hyllene og vurderte hvilken ‘gave’ jeg skulle ta med meg hjem etterpå, kom ei av de som har jobba lenge i Blodbanken ut fra resepsjonskontoret sitt da hun så meg. «Hei, er det du? Du vil sikkert ha sommerkoppen til mummi. Det er fritt på hylla, men jeg skal gå og hente flere så du får en!» Ikke noe å si på servicen, med andre ord!

Årets sommerkopp fra mummi er et funn i mine øyne; en glad situasjon der mummifamilien og lille My tar seg et kveldsbad i det jeg tror er en innsjø. Du vet det er kveldsbad fordi sola er i ferd med å gå ned, tenker jeg. Lille My er i vannet, Mummimamma stuper med forkleet på, mummipappa er nestemann ut på stupebrettet, etterfulgt av mummitrollet. Og Snorkfrøken? Hun står under et tre og kler av seg mens katta sniker på henne i gresset. Den er virkelig til å bli direkte glad av!

Teen er så fin å se på også!

Det er noen teer jeg forbinder mer med vår og sommer, og andre teer jeg forbinder mer med vinter og mørketid. Jeg var litt i villrede om hvilken te jeg skulle gå løs på da jeg kom hjem med den fine koppen, og jeg ble derfor veldig glad da jeg i skapet oppdaget en full og uåpnet pakke med grønn te; «Tante Grønns hage» fra Smak & Behag. Den fikk jeg til jul, men jeg hadde fullstendig glemt av den. Nå viste den seg å være helt rett – og det har allerede gått med ganske mange kopper av denne teen. Den er simpelthen helt nydelig, full av smaker uten at de slår hverandre ihjel på noe vis. Perfekt.

Når dagene blir krevende

…er det godt å kunne koble av litt før man legger seg om kvelden. Lese litt i ei bok, drikke en kopp te, ha litt stillhet i huset og bare høre lyden av en hund som puster regelmessig der han sover i hundesenga si, like ved godstolen min.

Nuit á Versailles fra Dammann Fréres i Paris

Etter å ha rydda juleteene bort for denne gang (det er ei stund siden jeg gjorde det, altså!), fant jeg frem noen teer som jeg hadde glemt litt av, rett og slett. Satte dem på benken og lovet meg selv at for hver kopp jeg drikker av en velkjent tesort skulle jeg også drikke en kopp av en te jeg hadde glemt. Det ble en suksess, kanskje særlig fordi jeg gjenoppdaget nydelige teer som jeg har mer enn nok igjen av.

Fine bokser til teen sin har de også, Dammann-brødrene!

Resultatet har faktisk blitt at jeg drikker mer varierte teer enn jeg har gjort på lenge. I tillegg oppdaget jeg til min overraskelse at et par teer jeg husket som «ikke veldig gode» faktisk viste seg å være nettopp dét – veldig gode! En grønn kirsebærte fra en svensk produsent og en bringebærte fra Paris har plutselig kommet til heder og verdighet igjen, og innholdet i begge posene minker faretruende.

Jeg så ikke den komme.

Når virketrangen kommer

Jeg vet ikke hvor det kom fra, for det var verken en tanke eller et nyttårsforsett. Men da det nye året kom, ble jeg overfalt av en enorm virketrang som viste seg i et behov for å ferdigstille en drøss halvferdige strikkeprosjekter jeg har hatt liggende. Noen er fra 2018, andre er enda eldre. Jeg har ikke tenkt så mye på dem, for det har alltid vært noe jeg har gjort ferdig. Men da jeg begynte å plukke dem fram, det ene etter det andre, var det plutselig en drøss prosjekter som bare mangla litt for å bli ferdig – og jeg kjente trang til å gjøre nettopp det.

Et utvalg strikkeprosjekter fra de første nyttårsdagene

Noen av prosjektene måtte strikkes ferdig og var kanskje bare halvgjort. Andre var ferdig strikka, og ‘jobben’ besto i å feste tråder, sy i knapper og den slags. Og noen var et sted imellom der. Nå er alle de du ser på kollasjen over her ferdige.

Det er mye ubevisst dårlig samvittighet jeg har kvittet meg med de første dagene dette nye året. Det er fortsatt 2-3 prosjekter som ligger i kurven og må avsluttes, men de kommer til å bli ferdige, de også. Jeg har også unnet meg å begynne på et helt nytt prosjekt; en babybody i mønster fra Klompelompe, størrelse nyfødt. Den er snart ferdig.

Såh. Jeg vet ikke hvor den intense virketrangen kom fra, men jeg er glad den dukket opp. Skulle det vare, er det hyggelig. Gjør den ikke det, har den uansett gitt gode resultater så lenge den varte.

Adventskalender

Hele livet har jeg hatt adventskalender fra mamma, hvert eneste år. Som barn kan jeg huske at vi noen ganger hadde sjokoladekalender. Men helt siden jeg ble noenlunde voksen og flytta hjemmefra, har kalenderen kommet i posten fra mamma i slutten av november hvert eneste år. Jeg blir aldri lei.

Jeg blir aldri for gammel til adventskalender fra mamma

I min adventskalender har det tradisjonelt vært smågodt, 1-2 biter for hver dag. Det er ikke mye, men det er akkurat nok – og det gjør meg latterlig glad helt inn til margen. I år har noen av pakkene inneholdt noe annet enn smågodtbiter; jeg har for eksempel fått fem maskemarkører (til strikking) som er utformet som røde julestrømper. Det er stas, det også.

Jeg er veldig glad for at det er mange dager igjen til jul, og mange små pakker å åpne.